Lørdag hadde Telemark Elghundklubb årsmøte og festmiddag på Bø hotell. Høydepunktet under den årlige middagen er utdeling av premier og championat-skjold fra året som har gått. De som har trent, øvet og jobbet hunden sin fram til et championat vet godt hva et slikt skjold betyr! Det er rett og slett stort.  Et klart og tydelig bevis på at hunden innehar meget gode kvaliteter, vurdert utifra klare kriterier av personer med kompetanse på både jaktegenskaper og eksteriør.

Spesielt hyggelig syns jeg det var at bandhundfolket høstet rekordmange championater i 2012! På bildet over ser vi fra venstre: Bjørn Bjerketvedt (nyvalgt leder i Telemark EHK) med utstillingschampionat til gråhunden Båtforsens Bismark. Gunnar Undersrud med svensk jaktchampionat til gråhundtispa Flicka. Jon Bjarne Onsøien med både utstillings- og jaktchampionat til svarthunden Tjapp. Til høyre ser vi Signe Mosebø som tok imot utstillingschampionat til hvithunden Fant (eier Halvor Mosebø). Gratulerer alle sammen med strålende resultater!

Kan forøvrig nevne at når det gjelder hunden til Bjerketvedt så er denne allerede løshund-champion og han mangler kun EN separat førstepremie før han også er champion som bandhund! Du verden for et multiverktøy av en hund! Rett og slett en elgjegers drøm :)

Til dere som drømmer om å få et championat: ut i skogen på trening! Det handler om å hente det beste ut av hvert individ. Og skulle det ikke lykkes helt fram... husk at hunden er vår beste venn uansett, tittel eller ikke!

Som tidligere omtalt her på nettsiden så har det vært stor etterspørsel etter svarthundvalper den senere tiden. Ekstra artig synes jeg det er at også dette ser ut til å gjelde områdene omkring her vi bor. Dette  til tross for at det her har vært en ren løshund-bastion. Bare i løpet av de første dagene i 2013 så har det blitt flere nye svarthundeiere rundt oss. På lørdag var jeg på besøk til Tor Tjønn og familien hans her i Vinje, som akkurat har henta seg en nydelig tispevalp fra Frank Hustveit i Vikedal. Valpen heter Tuva og har meget lovende gener der begge foreldrene har svært godt eksteriør og faren er i tillegg  jaktchampion.

Min gode venn og tidligere kollega fra Setesdalen, Knut Erik Paulsen, henter denne uka en av valpene på bildet over. Kullet kommer fra Lisbeth og Sverre Høyvik, Harvehaugen kennel i Valdres. Kombinasjonen består av mor: N INT UCH NORDV-06 NV-07 Maija av Harvehaugen og far: NUCH Frolingens Ask. Et svært jevnt og fint kull på hele 9 leveringsklare sjarmtroll, som vi nok kommer til å høre mer om i årene som kommer. Paulsen skal ha en hanne herfra og går alt bare godt så kan vi jo håpe på at  han blir Setesdals første godkjente avlshanne NES  :)

Begge disse nye eierne har forøvrig meldt seg på bandhundkurset her i Telemark siste helga i april. Uten at vi enda har markedsført kurset noe særlig,  har vi allerede 11 deltakere på lista! Ingen tvil om at interessen for bandhund peker  oppover også i vår region! Knallmorro :)

Det er ikke akkurat hverdagskost med kulturelle innslag her på  nettsiden. Jeg syntes likevel det kunne passe å starte det nye året med et dikt  til både glede og ettertanke. Den norske  dikteren  Theodor Caspari  (1853 - 1948) er en av mine favoritter. Han var levende interessert i natur og friluftsliv og hadde et brennende engasjement for det å ta vare på  nettopp naturen og  miljøet. Han vandra mye i mine barndomstrakter i Femundsmarka og var en aktiv forkjemper for å verne vassdrag mot kraftutbygging. Gjennom sin lyrikk bidro han bl.a til at Gjende i Jotunheimen ikke ble regulert. Det er kanskje ikke så rart at nettopp Caspari ofte ble kalt "fjellpoeten".  Diktet  "Stå vakt om naturen" er etter min mening stadig like aktuelt som når det ble skrevet for over 100 år siden. At det fortsatt blir brukt og referert til i miljøsammenheng er vel den beste bekreftelsen på nettopp dette.

STÅ VAKT OM NATUREN

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!

Dem opp mot de hissige hjerner!

La fjellvidda hvile i soldagens fred

i dryss av de evige stjerner!

Slå døgnets urolige røster med bann!

Lys fred på de tagale lier!

Gi Noreg et lysende "Ingenmannsland"

hvor skapningens herre tier!

Et rike hvor rypa kan duke sin disk

i fred for den lurende snare,

hvor rugda kan tiske med vier og brisk

og orre fortro seg til hare.

Hvor sneppa kan rede sin lønnlige seng

når avskjedens time er nære,

og heilo kan stemme sin sorgfulle streng

og te ham den siste ære.

Hvor fjellsjøen drømmer i glitter og glans,

og gjøken kan lyse til messe,

hvor tranen kan trede sin selsomme dans,

og elgen kan fredelig gresse

Og slipp så den ærlige bamse til fjells

og ens ikke bondens besværing!

Og liver han opp med sin gråbrune pels,

så gi ham en sau til fortæring.

Det kommer en dag da den syke kultur

vil fylle all verden med vånde,

en dag da maskinenes dunster og dur

vil døyve og kvele din ånde.

Den dag vil du hilse det lukkede land

og signe de fredede flyer

med rykende storm over ensomme vann

og sol gjennom drivende skyer.

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!

Dem opp med de hissige hjerner!

La fjellvidda hvile i soldagens fred

i dryss av de evige stjerner!

Da fanger du stillhetens lydhøre sinn

og drømmer med alt hva som lever,

da hører du Guds, den allmektiges trinn

så tyst over vidden han svever. 

Theodor Caspari

En av våre kanskje mest meningsløse tradisjonerer er etter min mening bruken av fyrverkeri. Har ingen problemer med å innrømme at dette kan være veldig flott, og jeg har også brukt en del penger på dette i yngre år.

En ting er at dette er en helt vannvittig bruk av penger. Det som kanskje mange glemmer er imidlertid all den frykt og panikk dette skaper for husdyr, vilt og kjæledyr. Det er ikke vanskelig å forstille seg at et plutselig inferno av lys og lyd i en ellers stille vinternatt, kan skape panikk hos de firebeinte. Selvsagt er det individuelt hvordan dyrene reagerer. Hos oss er det den eldste og mest "stødige" hunden som får problemer. Vi feirer dermed nyttår på et sted med veldig begrenset bruk av fyrverkeri, og vi har selvsagt helt kuttet ut rakettene  selv for mange år siden. Jeg vil med dette oppfordre alle dyrevenner til å bidra til å begrense denne meningsløse bruken av ressurser som samtidig skaper store problemer for dyrene. Mer om dette kan du lese i følgende artikkel i avisa Varden.  (Hold shift-knappen nede når du klikker på linken). La oss slå et slag for de gode gamle stjerneskuddene, og pengene kan jo f.eks heller gis til noen som virkelig trenger det!

Vi ønsker alle sammen et riktig godt og fredfullt år i 2013!

Da  har  vel julefreden senket seg i de fleste hjem og bikkjegårder rundt om. Det er godt når man kan senke skuldrene og nyte noen fridager etter julestri og kav.  Kanskje blir enda bedre tid til oppmerksomhet og kos for våre firebeinte venner også :)

Vi benytter anledningen til å ønske alle venner og kjente en riktig god jul! Vennlig hilsen Songa, Nana, Guro og Morten.

Da vi arrangerte det første bandhundkurset i Telemark i 2010, så hadde vi knapt nok håpet på at interessen skulle være så stor. Etter pågangen da, bestemte vi at vi ville prøve å kjøre kurs annenhvert år. Dermed var det klart for ny dyst nå i 2012, og kurset gikk av stabelen i Sauland første helga i mai. På bildet over ser vi to av årets deltakere under den praktiske delen. Her er det unggutten Knut Olav Flothyl som prøver seg som hundefører for Nana. Like bak kommer faren Trond. I løpet av et par timer så fikk vi hele 4 innpåstillinger der vi kom på skuddhold av enten elg eller hjort. Vi er ganske stolte av at samtlige deltakere denne dagen fikk nærkontakt med dyr, under kyndig veiledning av erfarne bandhunddommere. Kurset deler vi inn slik at lørdag kjøres som en ren teoridel med sosialt på kvelden. Søndag får alle prøve seg ute i skogen, enten med egen hund eller med en erfaren hund som instruktøren har med.

Planen var at neste kurs skulle arrangeres i 2014. Pågangen fra folk som ønsker kurs har imidlertid vist at det er behov for en ny runde allerede til våren. Dette er svært gledelig, og som bandhundkontakt i Telemark Elghundklubb må jeg si jeg er både glad og stolt over at flere etter hvert får øynene opp for denne svært spennende jaktformen, også i løshundbastionen Telemark. Nytt kurs blir dermed siste helga i april 2013! Kurset vil bli holdt i Sauland som sist. Mer info vil komme utpå nyåret både her på siden og på klubben sine nettsider www.tehk.no

Ta gjerne kontakt med meg allerede nå for å sette deg opp på liste, da kapasiteten er begrenset til ca 15 deltakere. Tilbakemeldingene fra tidligere deltakere har vært svært gode, og mange av dem har i ettertid bl.a gjort det meget bra på jaktprøver. Dermed er det bare å hive seg rundt og bli med på en trivelig og lærerik bandhundhelg i Telemark i slutten av april!

Portalen hjortevilt.no ble lansert 1. november. Nettsiden skal samle alt som angår hjort, elg, villrein og rådyr. Målgruppen er jegere, grunneiere og personer som jobber med viltforvaltning. Eier av portalen er Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Ifølge DN skal portalen gi oversikt over tematikken og lenke videre til ytterligere fordypning hos de enkelte aktørene, eksempelvis Hjorteviltregisteret, Skogbrukets Kursinstitutt, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Norsk Villreinsenter. I tillegg skal nyheter utgjøre en vesentlig del av hjortevilt.no. Portalen skal oppdateres hyppig. Linken finner du her: www.hjortevilt.no   (Hold shift-knappen nede når du klikker på linken).

Det vil nok være en overdrivelse å si at jeg er spesielt opptatt av trofèer når jeg jakter. Kanskje ligger noe av forklaringen i at jeg knapt nok hadde skutt elg med gevir før vi for 3 år siden fikk tildelt  jaktfeltet Kastflolia, på Engerdal statsallmenning. Om trofèet aldri kommer til å bli motivasjonen for å drive jakt, må jeg samtidig si at jeg mener man bør ta vare på de gevirene man er heldig å få. De som har prøvd å preparere gevir selv, VET imidlertid hvor mye jobb dette er. Ikke bare tar det mye tid, men det er i tillegg en skikkelig grisejobb...

Med en solid porsjon  flaks så har jeg alle de  tre årene  i Kastflolia fått skutt den ene voksne oksen vi har hatt på kvota hvert år. I mange lag ville nok dette skapt misunnelse og kanskje litt dårlig stemning, men slik føler jeg det heldigvis ikke hos oss. Som regel er gleden så stor når det detter elg, at HVEM som får skutt har lite å bety.  Jeg fikk for tre år siden tips om at Alf Nilsen på Kvilten (mellom Engerdal og Drevsjø) var god på preparering av gevir. Jeg har dermed brukt han tre høster på rad, og er svært godt fornøyd med det. Her leverer man bare hele hodet (viktig at det ikke har blitt surt), og så tar Alf seg av hele jobben fram til trofèet kan henges på veggen. Jeg kan på det varmeste anbefale  Alf til denne jobben. Resultatet blir knallbra, og prisen er også svært konkurransedyktig. Bildet over  viser årets jaktminne som jaktsjef Steinar fikk hentet hos Alf, og her holder opp for fotografering. Uansett størrelse på et slikt trofè, så bringer det fram gode minner om den spenningen man har hatt i både de tilfellene man har lyktes, og kanskje også noen av alle de gangene da det ikke gikk slik man håpet... :o)

For de som er litt over gjennomsnittet interessert i elggevirer så ligger lista over de 50 største elggevirene i Norge HER!  (Hold shift-knappen nede når du klikker på linken).

Pr skrivende stund så er faktisk min tidligere nabo i Elgå, Holger Edstrøm inne på plass nummer 50 på lista. Dette  med et fantastisk flott gevir fra 1966 som har hele 22 tagger. Holger var en ihuga elgjeger og drev oppdrett av Svensk Hvit Elghund. Han døde desverre så alt for tidlig etter at han fikk hjerteproblemer under nettopp elgjakt for snart 20 år siden.  Så blir det spennende å se da, om 50. plassen til Holger holder en sesong til?

Det er i dag akkurat to måneder siden min far døde,  ett og et halv år etter han fikk diagnosen aggresiv kreft i hjernen.  Vi fikk jo på en måte  tid til å "forberede oss", men det er så  rart at du er borte pappa! Trist å tenke på at tur-sekken din med svartkjelen ikke blir brukt mer. Sørgelig å ikke skulle få dele flere opplevelser med jakt- og fisketurer. Ingen flere historier og tullprat rundt bålet. For det var friluftslivet, med jakt og fiske som var din store lidenskap. Jeg vet at det er DEG jeg kan takke for at jeg også fikk de interessene. Du tok meg med på tiurleik og fisketurer med lang-bambus og markstokk. Jeg fikk bli med på jakt så fort jeg kunne stavre å gå i terrenget. Det starta med småvilt- og revejakt. Aller best husker jeg likevel dagen jeg var med deg og bikkja og du skjøt en fjorokse på "luring" i 1985. Det var DA jeg bestemte meg for å bli elgjeger, og at jeg ville ha min egen bandhund! Takk for alt du tok meg med på, og for alt du lærte meg. Du er djupt savna pappa!

Det bikka en gadd attmed Femund idag.                                                                                         Skjøl rotfast og sterk måtte`n gi seg.                                                                                                 Takk kjære Oddvar for alle turer ilag.                                                                                               Gode minner vi alle fikk dele med deg!         

Som sikkert mange har fått med seg så blir det desverre ingen nye valper her hos oss på noen år nå. Dette fordi vår "coming star" Fjellbandets Songa har fått diagnosen ASD som er en medfødt hjertefeil. Songa viser på ingen måte noen symptomer og det er heller ikke bevist at sykdommen er arvelig. Likevel har jeg tatt beslutningen om at vi aldri kommer til å avle på henne. Etter min mening er denne rasen så liten og viktig, at det kun bør avles på individer som er helsemessig 100% . Vår gode gamle Fort Hjort Nana blir ni år nå i desember og er dermed desverre tatt ut av avlen. Hun vil heretter bare nyte livet som jakthund, turkamerat og familemedlem.

Jeg får imidlertid stadige henvendelser fra folk som ønsker seg svarthund-valp. Min spådom er at  interessen for denne fantastiske rasen  vil fortsette å øke i årene som kommer. Stadig flere opplever konflikter mellom løshundjakt og økende ulvebestand. Når hjorten i tillegg brer seg utover, gjør dette bandhundjakta mer og mer aktuelt som både trygg og effektiv jakmetode. Jeg har helt klart som mål å bidra aktivt i videreutvikling av NES som rase, og i påvente av ny avlstispe, vil jeg holde meg nogenlunde oppdatert i miljøet. Mange valpekjøpere opplever at valpelista til Elghundforbundet ikke alltid holdes helt ajour. Ofte er valpene allerede solgt når kullet kommer inn på lista. Spesielt for førstegangs-eiere blir det dermed vanskelig å komme inn på listene til den enkelte oppdretter. Vi må derfor jobbe for at flere melder inn sine kull tidlig, og at avlsutvalget oppdaterer lista si enda oftere. Er du en av de som er ute etter valp så ta gjerne kontakt, så kanskje jeg kan bidra med tips om kull som er på gang.

Bildet over er kun få dager gammelt og viser et uvanlig stort kull på hele 10 svarte nøster. Kullet kom sist helg hos Harvehagen kennel i Valdres. De erfarne oppdretterene Lisbeth og Sverre Høyvik kan glede seg over at deres flotte tispe Maija av Harvehaugen (NUCH) fikk 5 tisper og 5 hanner etter hannen Frolingens Ask, som også er utstillingschampion. Begge foreldrene har også gjort det meget godt på jaktprøver. Listen av kjøpere er allerede svært lang her, så det blir spennende å se hvem som er heldige å få kjøpt valp herfra. Følg utviklingen på deres nettside www.harvehaugen.no  (Hold shift-knappen nede når du klikker på linkene)

Jeg vet om flere bra kombinasjoner på gang utover vinteren/våren, så om noen trenger tips er det bare å ta kontakt. Lykke til!

Denne helga gikk den populære Løkkenutstillingen av stabelen i regi av Sør-Trøndelag Elghundklubb. Eierne Kristin og Torgeir Sæther på Hitra stilte sin meget habile tispe Fjellbandets Cita, som ble dømt til Excelent og CK. Dermed har hun alt hun trenger for å få sitt jaktchampionat. Vi vet at det ligger utallige dagsverk med trening og oppfølging her, så dette var virkelig vel fortjent. Et jaktchampionat henger svært høyt, så vi gratulerer de stolte eierne med strålende innsats og resultat! Kan vi snart vente neste kull på Cita kanskje?

I tillegg må nevnes at  datteren til Cita, Skogoddens Mira gjorde det også meget godt på valpeshowet, så her blir det spennende å følge med framover :)

Som sikkert mange opplever, så er ikke høsten akkurat noen høytid  for harmonisk  familieliv eller varmt pleie av  kjærlighet og samboerskap. Man føler vel at man gjennom et par måneders tid, knapt nok møtes i døra, og slett ikke alle er like heldige som meg, som  opplever stor forståelse for at denne hobbyen tar veldig mye tid. Som en konsekvens av dette har vi i heimen vår satt av et par helger hver høst, der jakta må vike for noen dager med kvalitetstid  ilag. Slett ikke noe urimelig, og faktisk et godt avbrekk for både jeger, hunder og jakt-enke. Historien du nå skal få høre er fra nettopp en slik "jakt-fri" lørdag i midten av oktober.

Etter en god og sein frokost så ringer mobilen min. Jeg ser at det er fra  jaktkameraten Jon som jeg vet er ute i terrenget på jakt (og han vet også at jeg har "jakt-fri"....). Laget hans har ettersøksavtale med meg, og denne dagen har de skutt på en kalv som ikke datt på stedet. Jeg skjønner fort at fridagen henger i en tynn tråd... Jon forteller imidlertid at han har sporet kalven i ca 300m med den knapt 6mnd gamle svarthund-valpen sin Skogoddens Kvist. Valpen ser ut til å ha  kontroll, men han er naturlig nok litt usikker på om han tør satse på den unge nybegynneren til et slikt oppdrag. Vi blir enige om at jeg gjør meg klar mens han følger på litt lengre etter en om-postering omkring.

Etter 20 minutter ringer han opp igjen og nå er det en langt mer fornøyd Jon som er på tråden. Valpen har gjort en fabelaktig sporingsjobb og kalven ble felt raskt og effektivt. For en pang-start med valpen! Det er nesten ikke til å tro så bra dette skulle gå. For min egen del så kjenner jeg en enorm glede både for valpen, kalven, skytteren og ikke minst vår egen fri-dag som ikke ble avbrutt likevel. Alle er rett og slett i himmelen!

....men hvor lenge var vel Adam i paradis? Under framtransport av kalven fikk valpen springe løs og kose seg. Ingen fare det når den holder seg så nærme både elg og eier... Dette gikk helt fint, helt til det kom kjentfolk i møte, rett ved et lite tjern. Når Kvist fikk øye på de kjente så løp hun rett ut på isen og ville over til de på den andre siden. Det viste seg i ettertid at isen var kun cm-tjukk, og dermed gikk det som det måtte gå! Valpen kom midt utpå tjernet før hun falt igjennom. Der ble det bokstavelig talt en kamp om livet. Isen var for tjukk til at hun klarte slå seg gjennom, og for glatt til å komme opp på. Hunden begynte sakte men sikkert å bli tappet for krefter, og nå var gode råd dyre!

Ikke hadde de langt nok tau med seg, og det ville bli alt for sent om man prøvde å hente kano eller annet utstyr for å komme seg ut til valpen. Det var kun EN ting å gjøre: ut i is-helvete! En på laget klarte tilslutt å svømme ut og slå ei råk helt ut til hunden, og da kviknet denne til såpass at den klarte å svømme inn igjen. Heldigvis kom også jegeren seg inn igjen før krampa tok han. Med bryst og armer kuttet opp av skarp natt-is, kunne han tilslutt  livredderen krappe kald og sliten opp på land, der flere bidro med tørre klær.

I ettertid kan man selvsagt si at det var dumt å la hunden løpe fritt akkurat i dette tilfellet, men i gledesrusen over valpens første elgfall er det fort gjort å gjøre en slik blemme. Det endte veldig bra denne gangen tross en fryktelig dramatikk. La historien være en påminnelse om hvor skummelt det er med usikker is, selv for oss som jakter med bandhund!

 10.11. 2012  -  Endelig liv igjen på nettsiden!

Av flere årsaker har det desverre vært komplett dødt her på nettsiden et halvt år. Dette startet som tekniske problemer, og i kombinasjon med alvorlig sykdom, og etter hvert dødsfall i familien, så ble naturlig nok nettsiden skjøvet til side. Nå begynner hverdagen å ha gått seg til, og lysten til å komme i gang igjen med nettsida har meldt seg. Ikveld fikk jeg, takket være min kjære Guro, endelig redigeringsverktøyet igjen til å virke! Dette betyr at det i tiden framover vil komme litt oppdateringer på noe av det som har sjedd siden mai. Håper ikke alle har gitt opp å besøke fjellbandet.no på tross av den lange pausen.  

Bildet over viser undertegnede og Nana og årets okse fra Kastflolia i Engerdal. En kjempefin 9-tagger med varmvekt på 280 kg. Mer om årets jakt og mye annet vil komme i tiden framover, så følg med !

Telemark Elghundklubb arrangerte denne helga bandhundkurs i Sauland. 10 ivrige deltakere møtte opp lørdag til teori der det ble gjennomgått alt fra trening av hund, jaktprøveregler, klær og utstyr og ellers forskjellige momenter som hører bandhundjakta til. Aktive og engasjerte deltakere gjorde at det ble en fin dialog der både de helt ferske og de litt mer erfarne kunne plukke opp gode råd og tips. Den meget erfarne bandhund-karen Magnar Nordsveen ledet teoridelen med stø hånd. Totalt  var 7 bandhunddommere fra egen klubb samt 4 stk som enten er i gang, eller har tenkt å starte dommerutdanning tilstede. Ikke minst var det nyttig å høre Signe Mosebø og Mats Lundsett fortelle om sine erfaringer fra da de selv var kursdeltakere på tilsvarende kurs i 2010, og fram til idag da begge har blitt drevne jaktprøvedeltaker som henholdsvis vinner av Telemarksprøva og bronsjevinner i NM Bandhund 2011. Jeg tror flere av deltakerne fikk blod på tann etter å ha hørt de to unge og gode ambassadørene for klubben vår  og bandhundjakta generelt :) Etter visning av filmen "Elgjakt med bandhund" av Vidar Grøtting, ble det grilling og mye god hundeprat utover lørdagskvelden.

Søndag våknet ivrige hunder og førere tidlig opp til knallfint vær. Nå skulle teorien settes ut i praksis. Med godkjente bandhunddommere ble samtlige sendt til skogs med sine mer eller mindre urutinerte hunder. Dette til tross, så ble det virkelig full klaff på praksis-delen. Samtlige ekvipasjer kom for enten elg, hjort eller begge deler. På bildet over ser vi Fjellbandets Bjørk her hun har full kontroll på ei ku som står bare 30m foran en rolig og taus hund. Bjørk høstet meget god kritikk etter søndagens innsats i skogen. Til å være bare 13 måneder  er denne tispa imponerende erfaren med skogslivet. All ære til hennes eier Jan Halvor Romtveit som jeg tror har investert godt over gjennomsnittet med tid på hunden sin. Min spådom er at dette er noe han vil få svært god belønning for i elg- og hjorteskogen i årene som kommer!

Ellers vil jeg benytte anledningen til å takke alle som gjorde dette kurset mulig, og jeg ønsker samtlige deltakere lykke til videre med treningen. Håper flest mulig fikk inspiri\asjon til å melde på hundene sine på jaktprøver så snart som mulig! Vi håper og tror at kursvirksomheten er blant våre beste måter å rekruttere folk inn i bandhundmiljøet, og skulle du ha gått glipp av årets kurs så satser vi på flere... =)

Som sikkert mange er kjent med så er fjellreven er art som har slitt veldig i Norge siden starten på 1900-tallet. Med sin silkemyke pels og tillitsfulle oppførsel,  ble bestanden nesten utryddet før fredningen kom i 1930. Mye er prøvd for å få fjellreven tilbake til våre fjellområder, men lite har sett ut til å virke veldig effekttivt.

For noen år siden startet Direktoratet for naturforvaltning (DN) et avlsprogram med mål om at fjellrever med "ville" gener skulle holdes i fangenskap på Sæterfjellet i Oppdal. Evt valper fra disse skulle deretter utplasseres på forskjellige steder i landet der fjellreven tradisjonelt har vært en naturlig art. Avlprogrammet har lyktes veldig godt med produksjonen av valper, og i 2010 var første året det ble satt ut valper sør for Dovre. Dette var nærmere bestemt i området rundt Finse. Det kom en ny forsyning av valper i 2011, og spenningen har vært stor om disse skulle vandre ut sørover for igjen å etablere seg på Hardangervidda.

2011 var forøvrig et svært godt år for fjellrevprosjektetet. Det ble født mange valper på avlstasjonen, men best av alt var at det også ble et rekordår for naturlige ynglinger. Det ble født minimum 230 valper her i landet ifjor, kanskje mest takket være de gode smågnagerforekomstene, med bl.a overflod av lemen.

Jeg har i mange år drømt om å få se dette fantastisk vakre dyret, som har vært en naturlig del av det norske høyfjellet mye lengre enn oss. Spenningen var stor denne uka da en kollega og jeg skulle inn på sentralvidda for å sjekke et tips om at to fjellrever var sett i nærheten av en hytte. Kanskje skulle drømmen om å få se den hvite fjellfanten igjen på Hardangervidda bli virkelighet.. Vi nærmet oss området i sol og med fantastiske sporingsforhold. Vi sjekket noen gamle hi-lokaliteter som før i tiden ble brukt av merak, som fjellreven ble kalt i disse områdene . Plutselig får vi i kikkerten øye på en kritthvit bylt som ligger på snøen og slikker sol. Og jammen er det ikke enda en der! Fantastisk! Vi fikk noen gyldne minutter der vi kunne studere de to revene som slappet av, lekte og så ut til å ha det riktig så bra. Vår oppgave var å samle DNA-materiale samt gjøre forsøk på  fotodokumentasjon av fagremerkene i ørene deres. Dette for å kunne fastslå hvilke individer det er snakk om, og om det i tilfelle kan være et par. Hvem vet, kanskje det blir fjellrevvalper igjen på Hardangervidda utpå sommeren.  Vi fikk en  del gode bilder av revene, og dagen ble for min del vinterens absolutte høydepunkt!!!

Slik det ser ut i Vinje idag så skulle man knapt tro at det snart er mai. Det snør og sludder og kalenderen stemmer dårlig med virkeligheten. Værmeldingen lover imidlertid en helt annen situasjon fra helga og utover i neste uke. Da skal det bli sol og et to-sifra antall varmegrader. Dette betyr at man omsider kan komme seg til skogs for å starte sportrening.

Bildet viser Fjellbandets Pippi under blodsportrening for kort tid siden. Dette går visst veldig bra etter hva eierne sier. Hun  sporer med god kontroll og jobber godt når hun får tap. Bildet viser også at vinteren i Kilebygda har sluppet taket, mens vi i fjellet her fortsatt kan gå på ski. Noen fordeler skal jo dere nede i flått-landet også ha. Må si jeg er veldig fornøyd med lang vinter i så måte. Da får det heller være om man kommer litt senere igang med sporinga på våren.

Det er nå bare en drøy uke til bandhundkurset vårt i Sauland. 8 deltakere er påmeldt, så interessen har vært noe mindre enn forrige kurs. Vi er likevel godt fornøyde med antallet og satser på en lærerik og trivelig bandhund-helg  midt i Telemark. Vi gleder oss til å bli kjent med enda flere som har interesse for bandhund.  =) 

Akkurat på terminen kom det idag valper hos familien Sæther på Hitra. Som bildet viser så er det allerede  harmoni i valpekassa. På tross av førstegangsfødsel så tok Cita dette med stor ro, og mamma-rollen kler henne perfekt, for tre friske og livskraftige tispevalper.  Vi gratulerer så mye med vel overstått fødsel. Kjempebra jobba av Cita og jordmor Kristin, mens matfar desverre ikke rakk å komme seg hjem fra sjukehuset før det hele var over. Jaja Torgeir, du får vel rikelig med tid til å kose deg med de små svarte nøstene i ukene som kommer.

For de som er interessert, så kommer vi til å følge med på dette kullet videre her på nettsiden =)

I dag er det feiring av 1. årsdag hos oss. Tenk at Songa allerede har blitt så stor. Dagen har vært feira med skitur på Valdalsfjellet i Engerdal. Vi tøyde båndtvangstiden med noen dager og slapp jubilanten løs for en stakket stund. Bildet beskriver godt hva bursdagsbarnet følte: nemlig lykke i snøen!!! Det har vært strålende vær og endelig en dag uten vind. Herlig med påske i fjellet tross i at våren i alt for stor grad har gjort seg gjeldende. Heldigvis har minusgrader reddet det som er igjen av skiføre, så det blir nok  flere fine turer utover i påska.

Vi benytter selvsagt anledningen til å gratulere kullsøstrene Bjørk og Pippi med dagen og håper at de også har hatt en fin feiring. Ønsker samtidig alle sammen en riktig god påske enten man er i fjellet eller i lavere strøk!

Terminen til Fjellbandets Cita nærmer seg med stormskritt og meldingene fra Hitra tyder på at alt har gått på skinner så langt. Cita spiser langt mer enn normalt, har redusert aktivitetsnivået og har begynt å utvikle jur. Alt dette er tegn vi kjenner veldig godt igjen på slik Nana har oppført seg under sine drektighetsperioder. Vil tro hun kommer til å legge på seg mye nå den siste tiden fram mot fødsel som forventes ca 12. april.

Som vi har skrevet om tidligere er jo dette kullet som vi hadde planer om å få tak i valp fra selv. Når det gikk som gjorde med Songa så ble det altså ikke slik, men vi vil følge Cita og valpene hennes framover våren her på nettsiden. Om alt går bra med resten av drektigheten og fødsel, så tror jeg personlig at dette kan bli valpler som vil ha de beste forutsetninger for å bli svært bra hunder. Vet at Kristin og Torgeir har hatt en del henvendelser, men skal du ha deg valp så er nok sikkert ikke alle sjanser ute enda. Ta enten direkte kontakt med oppdretter på tlf 91630286, eller så kan jeg selvfølgelig vidreformidle. Har forøvrig forsøkt å lage et aget album til Cita ikveld, men tekniske problemer gjør at det enda ikke er publisert. Venter på support fra web-hotellet vårt.

For de av dere som leser bladet Hundesport så kunne man i siste nummer se at Kristin og Torgeir har fåt FCI-godkjent sitt kennelnavn. Om det ikke kommer inn protester innen høringsfristen så vil valpene dermed bli levert fra Skogodden kennel. Det er noe som sier meg at dette er et kennelnavn vi kommer til å høre mer om i framtida =)  I første omgang ønsker vi nå bare at alt går fint med Cita den siste tiden fram til fødsel, og at det  blir friske fine valper i april!

Det  er nå snart 2 år siden vi hadde forrige bandhundkurs i Telemark Elghundklubb. Det gikk av stabelen i juni 2010 i Vinje. Dette ble en aldri så liten suksess og veldig mange av deltakerne har siden gått mange jaktprøver, deltatt på Telemarksprøva og ikke minst ble NM-bronsjen sist høst tildelt vårt forrige kurs`yngste deltaker Mats Lundsett fra Stathelle. Utrolig morro når nye folk blir bitt av bandhund-basillen.  

Nytt kurs er altså planlagt helga 5. -6. mai i Sauland. Lørdag blir det teori, mens søndag skal alle til skogs. Det er mulighet for å ta med egen hund om den er eldre enn 9 mnd. Vi kommer til å bruke mange av de samme terrengene som ble brukt under Telemarksprøva. Her er det gode bestander av både elg og hjort, så sjansene for at vi kommer borti dyr er gode! Er det spørsmål om kurset så er det bare å kontakte undertegnede. Påmeldingsfristen er satt til 22. april, men det er begrenset antall plasser og først til mølla, så ikke nøl med å melde deg på via e-post til: arne.gilde@nenett.no

Velkommen til bandhundkurs i Sauland

Det har vært en litt spesiell uke på jobb etter at en bjørn ble observert  kryssende riksvegen mellom Åmot og Dalen på tirsdag kveld. Onsdag startet for min del med sporing. I utgangspunktet var oppgaven å finne hiet ved å gå baksporet til bjørnen. Etter at Telemark Sau- og Geitavlslag søkte om fellingtilatelse, ble oppdraget imidlertid endret til å lokalisere bjørnen. DN gav signal om at fellingsvedtak kunne komme i løpet av torsdag, og onsdag kveld hadde vi funnet igjen bamsen nede ved Ravnejuv i Vinje. Den dro da vestover og opp mot fjellet. Fellingsvedtaket ble utstedt, og jakta tok til midt på dagen torsdag. Foruten 6 mann fra SNO, hadde vi hjelp av to lokale jegere tilknyttet viltnemda.

Sporingen var vanskelig pga stedvis store snøfrie områder. I tillegg skapte nattefrost litt problemer med at bjørnen gikk oppå skaren tidlig på morgenen. Når mørket kom på torsdag så hadde vi likevel klart å ringe bjørnen i et fjellområde på kommunegrensa mellom Vinje og Tokke. En mann ble satt på sporet fredag morgen mens resten postet rundt ringen. Det lyktes sporeren å komme innpå bjørnen etter kort tid på ca 1000 m.o.h.  i Bessefjell.  Den 155 kg tunge hannbjørnen falt momentant for et velrettet skudd, og ble dermed den første bjørnen skutt i Telemark siden 1947! Slikt blir det naturlig nok mye oppstyr omkring. Noen er glad for at bjørnen ikke lengre er noen fare for sauenæringen i området, mens andre er i harnisk for at DN har tillatt ekstraordinært uttak, og spesielt på denne årstiden. Vi i SNO har heldigvis ikke noe med selve vedtakene å gjøre, men må bare forholde oss til de oppdrag vi får av mijøforvaltningen. Uavhengig av hva man måtte mene, er dette helt klart en jobb man går til med stor respekt . Ordtaket "ti manns styrke og tolv manns vett" tilhører fortiden, men jeg skal ikke underslå at det er knyttet noe mer adrenalin og spenning til en slik jobb enn mye annet vi driver med. Det er selvsagt godt å lykkes når man får et såpass krevende oppdrag, men samtidig følte jeg en tanke vedmodighet der bjørnen ble liggende i en ramme av delvis snødekket og solbadet Telemarksfjell. Skal bli spennende å se hvor og når neste bjørn dukker opp i Telemark?

Det har i helgen vært internasjonal NKK-utstilling i Bø. Hele 2756 hunder har i løpet av lørdag og søndag blitt vurdert, målt og bedømt på alle mulige måter. Spenningen var ekstra stor for oss, ettersom det var Songa sin aller første utstilling. Begge kullsøstrene Bjørk og Pippi var også i ringen idag, så hele Fjellbandet sitt C-kull stilte idag i juniorklassen for tisper. Skal si at oppdretteren er stolt!

Det så lenge dårlig ut for Songa sin del. Når vi kom inn i hallen med så mye folk og hunder, så fikk hun en skikkelig psykisk nedtur. Halen datt ned og ørene stod rett ut mens hun aller helst ville opp i fanget til mor eller far... Heldigvis kom hun seg litt ovenpå igjen når vi ble ropt inn i ringen. Vi fikk en blå sløyfe som betyr at hun ble dømt til "Very Good", eller andrepremie etter den gammeldagse betegnelsen. Dette er vi veldig godt fornøyd med slik situasjonen var idag! Ikke mindre morsomt var det at både Bjørk og Pippi fikk røde sløyfer, som betyr den beste graden "Excellent". Pippi fikk  i tillegg for andre helg på rad  med seg CK, som betyr at hun har kavaliteten til å oppnå CERT! I kampen om BIS (Best i Rase), måtte Pippi se seg knepent slått av hannhunden Tjapp som eies av Jon Bjarne Onsøien i Skien. Tjapp ble forøvrig utstillingschampion idag.

Selv ved avl av jakthunder kommer man ikke utenom eksteriøret, og dermed viser bl.a resultatene fra i dag at vi i alle fall har har gjort noe rett. Gratulerer ekstra mye til våre ivrige valpekjøpere som trener og stiller hundene sine. Utrolig stas når det går så bra med hundene fra eget oppdrett. På bildet ser vi tydelig at Songa ikke er som mest komfortabel med misse-konkurransen idag. Flere bilder bl.a av både Bjørk og Pippi vil komme!

Det er ikke hverdagskost med kulturelle innslag på nettsida vår, men  her kommer det ett!Leonard Cohen sin "Hallelujah" har blitt framført i et utall versjoner. Vi kjenner jo alle låten  framført av artister som Willie Nelson,  Bob Dylan, Ulf Lundell og ikke minst  Gitarkameratene. Med bakgrunn i min interesse for elgjakt, og at jeg har røttene mine ikke langt fra Härjedalen, må jeg si jeg falt for Peder Persson sin Härjedalske variant "Halve kua" ! Jeg har full forståelse for de som måtte ha litt problemer med dialekta til svensken, som forøvrig nesten hadde vært sambygdingen min under oppveksten om ikke våre forfedre  skusla bort Jämtland og Härjedalen til svenskene. Du verden for et flott jaktterreng vi mista der, men la gå!

Lydsporet til "Halve kua" hører du ved å klikke på linken til Sveriges radio (Hold shift-knappen nede når du klikker på linken).

Kan vel tenkes at noen kjenner seg igjen i teksten...!  Behøver du hjelp med oversettelse, så er det bare å ta kontakt  :o)

Det ble full klaff på første forsøk mellom Fjellbandets Cita og Gero av Harvehaugen. Torsdag 9. februar ble parring gjennomført, med "på-tår"  lørdag 11. februar. Det blir jo litt ekstra morro og følge dette kullet ettersom det var nettopp herfra vi opprinnelig hadde planer om å kjøpe valp. Nå ble det jo ikke slik, ettersom vi tok igjen Songa fra eget kull i vår, men vi følger som sagt spent med!

Cita har alt hun trenger av jaktprøver og mangler kun en V.g eller Exc på utstilling før hun har jaktchampionatet i boks. Gero av Harvehaugen (reg.nr 07838/08) er ustillingschampion og har oppnådd hele 85 poeng på jaktprøve. Kullet vil få en innavlgrad på 2,972 begregnet på      6 generasjoner. Kombinasjonen er nøye vurdert og selvfølgelig godkjent av avlsutvalget. Fødsel forventes ca 12. april og dermed skulle det være klart for levering av valper ca 8.-10. juni hvis alt går bra.

Skulle det være spørsmål omkring evt valper, eller noen av foreldre,  er det bare å kontakte oppdretter Torgeir Sæther direkte på tlf 91630286. Mere stoff om kullet og flere bilder av Cita og Gero vil komme etter hvert. Vi ønsker familien Sæther lykke til med sin gryende oppdretter-karriære! Bildet viser forøvrig Cita og odelsguten Bjarne med sin første villrein skutt  sist høst, framom snuten på den unge, men erfarne bandhunden fra Hitra.

Det har vært liten aktivitet på nettsiden her i lengre tid nå, men web-ånden er forhåpentligvis tilbake slik at oppdateringene blir mer jevnlige i tiden framover. Først og fremst må vi få gratulere Fjellbandets Pan (fra B-kullet) og den stolte eieren Rein Arne Golf. Under lørdagens årsmøtet i Jotunfjell Fjordane Elghundklubb, ble nemlig Pan tildelt den ærefulle tittelen klubbens beste bandhund 2011! Årsmøtet gjorde velfortjent ære på ekvipasjen som har hatt en komet-karriære i bandhundmiljøet.  De startet som deltakere på bandhundkurset her i Vinje i 2010, og etter det har det blitt mange dagsverk med trening, jakt og jaktprøver slik som bildet over viser. Jaktchampionatet er i boks og ubekreftede rykter skal ha det til at hjorten i Lærdal ser en smule mørkt på framtida ;o) Veldig morro når det lykkes slik for førstegangseiere som virkelig legger seg i selen for å få til en god bandhund!

Ellers så må vi nevne at om alt går etter planen så skal kullsøsteren til Pan, Fjellbandets Cita bli mor utpå vinteren. Eierene på Hitra har i lengre tid gått i spenning og ventet på løpetiden som endelig kom forrige fredag. Dermed er det duket for et forsøk på parring i løpet av neste helg. Vi har av familien Sæther sikret oss rettighetene til en serie  med nett-artikler, og kommer til å følge nøye med på hele valpe-prosessen til Cita her på www.fjellbandet.no. Vet at Torgeir er en habil fotograf, så  fotodokumentasjon vil nok komme fortløpende tenker jeg. Håper det kan bli både interessant og spennende for dere som besøker nettsiden vår, så følg med utover vinteren!

For oss som bor oppunder fjellet er det nesten en forutsetning å like vinter og snø. Jeg er selv veldig glad i den hvite delen av året, men ikke like inderlig som Songa og Nana. De rett og slett elsker å springe, leke og bade i djup puddersnø! Bilde viser våre "engler i snøen" på en luftetur under fullmånen  denne uka. På nyåret har trugene stadig vært i bruk og løssnøturene blir alltid like godt mottatt av våre svarte frøkner. Skjøl den ellers så sindige Nana tar helt av når hun kommer seg ut i snøen :)

Av nyheter må nevnes at vi vil stille Songa på hennes aller første utstilling i Bø i februar. Det blir veldig spennende og kjempefin sosial trening for den unge go-jenta vår. Ellers får jeg stadig forespørsler om det er valper på gang. Interessen for svarthund ser ut til å holde seg oppe, og selv om vi ikke kan bidra med flere valper på lenge, så hjelper vi mer enn gjerne med tips og råd om andre som kan ha kull på gang.Valpelista til avlsutvalgeter nå heldigvis oppdatert etter en litt "stille periode". Oppfordrer  alle oppdrettere til å melde inn kullene sine tidlig, og evt purre avlsutvalget hvis  ikke valpelista blir oppdatert jevnlig. Det kan for mange kjøpere være vanskelig å komme  tidsnok i kontakt med oppdretterne, slik at ikke alle valper allerede er solgt eller lovet bort.  (Hold shift-knappen nede når du klikker på linken).

Å  forresten, godt nyttår alle hundevenner!!!

Mange vil nok være enig i at tiden går ufattelig fort. Enda en høst er omme og mange har satt rifla i våpenskapet og begynt mimringa over nok en jaktsesongs opplevelser. Kanskje har det gått bra, eller kanskje har man hatt mye "stang ut... Det man uansett sitter igjen med er gode minner og ikke minst erfaringer man tar med seg videre. Dette gjelder selvsagt både jegere og bikkjer. Nettopp samspillet mellom hund og fører betyr stadig mer for min optimale jaktopplevelse. Når man i tillegg tar med naturopplevelsene og gode kameratskap, er det ikke rart at høsten for mange regnes som årets høydepunkt!

2011 har i det store og hele vært et begivenhetsrikt år. Vi fikk et fint C-kull som det blir spennende å følge videre. Ikke minst er vi ekstra glad for at det ble igjen en valp hos oss :o) Songa har selvsagt blitt den øyesteinen hun bare måtte bli..! Verdens herligste lille spilloppmaker, sjarmør og kosejente. Alltid glad og klar for tur. Da får det slett ikke hjelpe at avlsplanene våre må legges på hylla noen år. Vi kan love at vi skal henge med i miljøet og at vi kommer sterkt tilbake når tiden er moden for det :o)

Jaktmessig har jeg iår brukt mindre tid enn normalt, men hva gjør vel det når man likevel sitter igjen med så gode opplevelser. Gleder meg allerede veldig til neste sesong, og da skal også Songa få prøve seg. Kjenner at det blir en øvelse å skru ned forventningene en smule, for jeg føler nok at  Nana har skjemt meg bort. Du verden hvor artig det er å sette selen på den nå 8 år gamle dama og rusle til skogs! Det blir virkelig spennende å se om valpen også slår til slik :o)

Da gjenstår det bare å ønske alle sammen en riktig god jul og et godt nytt hundeår i 2012!

Mange av dere får Norsk Kennelklubb sitt tidsskrift Hundesport i postkassa med jevne mellomrom. Meningene om bladet kan være mange, men det er uten sammenligning det største bladet om hund i Norge. Denne uka kom årets siste nummer som har viet plass til en seks siders reportasje om Norsk Svart Elghund. Reporter Andrè Spica har fulgt Frette jaktlag på hjortejakt med bandhund i bratte vestlandslier. Ekstra morro er det at en av lagets 5 svarthunder er Fjellbandets Vårin, fra vårt eget A-kull.

Artikkelen setter fokus på svarthundens kvaliteter og brede bruksmulighter bl.a som  familiehund og  som spesialist til hjortejakt i ulendt terreng. Vi får bli med laget ut på jakt og høre om hvordan hundene fungerer både som "verktøy" i hjorteland og selskap ellers i året.

Slike artikler er kjempefin PR for både svarthunden som rase, og ikke minst bandhundjakt generelt. Tross i at interessen for svarthund ser ut til å øke noe, må vi stadig holde fokus på denne trivelige og allsidige rasen som står på lista over utrydningstruede hunderaser. Det nytter ikke å hvile på laurbærene! Vi elghundfolket har desverre ingen sterke tradisjoner for å markedsføre oss og hundene våre. Nettopp derfor er det så bra at noen tar litt ansvar og stiller opp i media slik Frette jaktlag her har gjort. Slike ambassadører trenger hundemiljøet vårt flere av. Heia Vårin og Tore :o)

Det er mange av oss som kjenner en spesiell følelse når vi er på jakt. En følelse som vi kjenner så godt, men som likevel kan være vanskelig å beskrive. En som imidlertid har lyktes med denne beskrivelsen er Sture Danielsson. Naturoppsynsmannen jobber, jakter og lever i Norrbotten i Nord-Sverige. Ta deg tid til å se denne lille film-snutten, og du forstår hva jeg mener!  (Hold shift-knappen nede når du klikker på linken).

http://www.youtube.com/watch?v=eA-_b0uGcHQ&feature=share

Forrige helg dro vi 4 kamerater nedover til Birkenes kommune i Agder. Der ligger den vesle bygda Engesland hvor Fjellbandets Luna fra A-kullet bor. Familien til Luna har en  skogeiendom hvor vi var heldige og få tilbud om å prøve oss på sørlandselgen. På bildet over ser vi Nana og Jon under en liten kaffepause i finværet. Legg merke til den klassiske, oransje termosen som er av samme årgang som sin eier.  Nettopp denne ga turen et nostalgisk sus av 70-tallet. Godt gjort  Jon, at du ikke har knust denne full av varm kakao, slik vi andre gjorde for en mannsalder siden... :o)

Uansett, Nana fant flere elger og vi var også borti spor av hjort. Etter at flere situasjoner endte med "stang ut", så lyktes det endelig  helt på tampen lørdag. Jon fikk sjansen på en fin kalv som viste seg å gå alene. Den blide og særs jaktinteresserte Evje-gutten var dermed lettbedt og la kalven resolutt i bakken til stor glede for både jegere, hund og grunneier :)  Om det ble elgbiff på lørdagskvelden? Mmmmm...  Det kan jeg forsikre alle som måtte lure!

Måtte bare legge ut et bilde fra dagens luftetur med hundene. Dette kan jeg love at er "mot normalt" som Leif Juster sa en gang...

Kalenderen viser 20. november og det finnes ikke et snøfnugg i mils omkrets (som ikke er laget kunstig ..). Vierli - Rauland ble denne helga en av de tre første skisentrene til å åpne årets sesong.  Avisa Varden har en artikkel fra sesong-åpninga på Vierli, og som bildene viser er det ikke mere snø enn strengt tatt nødvendig. (Hold shift-knappen nede når du klikker på linken).

På bildet over står Nana og Songa og skuer utover Hyllandshylen som ligger dekket med speilblank skøyteis av beste kvalitet.  Helt suverent turvær for både to- og firebeinte, og selv om vi er veldig glad i snø og vinter, så må vi innrømme at dette er både lettvindt og fint. Det korter uansett ned på vinteren. På samme tid i  fjor hadde vi hatt snø og kulde i en og en halv måned allerede. Jaja, værmessig er det heldigvis bare å ta det man får. Et innlegg om forrige helgs vellykkede elgjakt kommer forøvrig i løpet av uka :o)

Vår gode venn og NRK-reporter Joar Elgåen fikk seg en spesiell opplevelse i Rendalen i går.   I mangel på  lett tilgjengelig, proft kamerautstyr så laget han i farten en video-snutt med sin iphone. Ikke så værst tydeligvis, ettersom NRK ga reportasjen plass i kveldens Norge-i-dag-sending. Ble du nysgjerrig på hvordan rendølene jakter elg, kan du jo ta en titt  på linken nedenfor (Hold shift-knappen nede når du klikker på linken).

 http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/286525/ 

Vår kjære Songa har som kjent vært fulgt av uhell og er allerede lommekjent på Seljord veterinærkontor. Forrige mandag var vi atter hos dyrlegen for å få bukt med en øyebetennelse som hun har slitt med. Hun har en slags "nupper" på innsiden av øyelokkene som naturlig nok irriterer netthinnen når hun blunker. Disse har vi ikke klart å bli kvitt med øyedråper, og derfor ville "fastlege" Cecilie skrape dem vekk. En helt enkel og grei sak.

Vi møtte altså opp i Seljord forrige mandag med godt mot som vanlig (Songa har nemlig aldri vært plaget av dårlig humør!). Cecilie tok en rutinesjekk av hjertelyd før hun skulle bedøve valpen, og kunne ganske snart konstatere at det neppe var øyebetennelse som var det største problemet... Hun hørte nemlig en bilyd på hjertet. Hun mistenkte at det var en hjerteklaff som ikke hang med. Hun mente imidlertid at vi burde få en skikkelig utredning på dette, og time ble umiddelbart bestilt ved Jeløy Dyreklinikk i Moss, der de har spesialkompetanse på slikt.

Spenningen var stor da vi i går tok turen til Moss. Selve utredningen tok over to timer, med forskjellige undersøkelser med bl.a ultralyd/doppler. Det viser seg at diagnosen er såkalt Atrieseptumdefekt (ASD). Dette har ingenting med hjerteklaffer å gjøre, men skyldes et hull i veggen mellom de to fremre hjertekamrene (den tynneste delen av hjertet). På grunn av åpningen så har noe av blodet muligheten til å ta snarvegen over til den delen av hjertet som pumper blodet tilbake til lungene. Åpningen lar altså blod som nettopp har vært i lungene for påfyll av oksygen, ta en ekstra runde. Dette ekstravolumet som pumpes gjennom lungene belaster hjertet unødig og fører samtidig til økt energibruk.

Det er hullets størrelse og ettergivenhet som bestemmer graden av feil. Som man kan tenke seg, har hullet mindre betydning jo mindre det er. Den gode nyheten er derfor at hullet i dette tilfellet ikke er større enn at Songa mest sannsynlig vil kunne leve et tilnærmet normalt liv. Ettersom hun ikke skal brukes som løshund (med stor belastning over lang tid), regner man altså med at dette heller ikke vil korte ned på normal levetid. Det som imidlertid er helt på det rene er at hun selvsagt nå er utelukket som framtidig avlshund. Håpet vårt var selvsagt at hun ville bli et materiale  vi kunne avle videre på, men slik blir det altså ikke. Det aller viktigste er uansett at Songa får et godt liv og at hun fortsatt kan få være den glade, livlige godjenta vår som skal få maaange bra år med mye tur-liv og flotte jaktopplevelser.

Statistisk sett er det ikke større fare for at kullsøsknene til Songa har samme feil, enn det andre hunder vil ha. Vi har likevel varslet våre kjøperne fra samme kull slik at de ved neste veterinærkontroll kan ha ekstra fokus på hjertelyden. Avlsutvalg og hannhundeier får selvsagt også varsel slik at man kan ha fokus på det i videre avl, til beste for svarthunden som rase.

Høsten er ofte tid for en ekstra innsats med bekjempelse av mus og rotter. Mange velger i den anledning den "lettvindte" løsningen med rottegift. Desverre uten tanke for at dette også kan ramme andre enn skadedyra man vil bli kvitt. Sist helg opplevde vår gode hundevenn Svein Inge Djursvoll alle hundeeieres mareritt . Naboen hadde lagt ut rottegift og Svarthunden`s Jori  på 8 mnd (bildet)  fikk i seg dette svineriet med et tragisk utfall. Hunden døde natt til søndag. Da eieren oppdaget hva som hadde skjedd var han redd for at også moren, Frøya hadde fått i seg gift. Hun fikk derfor motgift hos veterinæren og ser ut til å klare seg bra.

Muse- og rottegift som brukes i Norge inneholder stoffer som forhindrer blodet i å levre seg (antikoagulantia). Selv små inntak kan føre til indre blødninger i mage og tarmsystem, og i verste fall hjerneblødning. Symptomene sees ofte ikke før flere døgn etter inntaket har skjedd, og nettopp derfor kommer man ofte for sent i gang med behandling ved motgift. Er man det minste i tvil: kontakt veterinær straks! Les mer  på nettsidene til Helsedirektoratet.  Enda mer info om rottegift ligger påWikipedia. (Hold Shift-knappen nede når du klikker på linkene).

Håper alle kan bidra til å gjøre naboer, venner  og kjente litt mer fokusert på problemene omkring bruk av gift. Samtidig er det også en ekstra påminnelse til oss hundeeiere om å passe ekstra godt på våre firebeinte venner, enten vi er hjemme, på hytta eller på en gammel støl med jaktkamerater...  Jeg mener vi skylder våre hunder å slå et slag for den gode gamle musefella som et alternativ til gift!!!

Aldri før har elg- og hjortebestandene her i landet vært større, sett under ett. Dette utgjør selvsagt enorme verdier gjennom kjøttressursen som knapt kan bli mer økologisk. Ikke desto mindre utgjør storviltjakta en enorm verdi i form av opplevelser og rekreasjon for oss jegere. Store bestander medfører samtidig ulemper som f.eks trafikkulykker og beiteskader på skog og innmark. En vellykket elg- og hjorteforvaltning  avhenger av mange faktorer, men uten en solid og seriøs jegerstand ville viltmyndightene vært sjanseløse. Snittalderen på den norske jeger  er nå 45 år, og har økt med to år bare siden 2002 (kilde: Statistisk sentralbyrå).  Når vi vet at storviltjegerne har enda høyere snittalder så trenger man ikke være rakett-forsker for å skjønne at fokus på rekruttering blir svært viktig framover.

På bildet ser vi at nettopp rekrutteringen tas på alvor her i Vinje. Fjellbandets Bjørk og en kommende elg- og hjortejeger Nils, sitter å skuer utover sine jaktmarker i Grungedal. Dette blir garantert et radarpar som storviltet bør ha respekt for i framtida :o)

Gledelig er det også at rekrutteringen til bandhundmiljøet her i Telemark ser ut til å gå bra. Bandhundkurset vårt i 2010 har tydelig satt fart på interessen, og det blir derfor nytt kurs til sommeren. Flere har allerede spurt om å få være med. Kurset blir mest sannsynlig i Sauland, men tidspunkt er ikke spikra enda. Vi kommer tilbake med mer info så snart dette er bestemt. For dere som ikke allerede har sett albumet "Elgjakt 2010" kan man gå inn under Bilder i hovedmenyen og bli med på en dag med bandhundjakt  i Engerdal (ligger på side 3 i galleriet). Skitt jakt :o)

På bildet ser vi til høyre Fjellbandets Cita fra B-kullet. Bildet er tatt for to år siden da Nana og jeg fikk være med henne og matfar Torgeir på jakt etter Hitrahjorten. Allerede på det tidspunktet viste Cita meget lovende takter og jeg mener bestemt at hun er det aller største bandhundtalentet jeg har sett i arbeid noen gang. Eierne Kristin og Torgeir har gjort en kjempejobb med hunden, og skuffelsen var dermed stor når de fikk resultatet C på HD-røntgen. Flere omstendigheter omkring fotograferingen gjorde at de fikk henne re-røntget med samme resultat, tross i at en veterinær som tidligere har jobbet med  HD-avlesning mente hoftene så bra ut. Som aller siste mulighet valgte de å anke avgjørelsen inn for den Europeiske kennelklubben. Da blir alt bildemateriell nok en gang avlest av fire uavhengige veterinærer rundt om i Europa. Endelig dom fra disse foreligger nå og Cita er herved erklært fri for HD!!!!

Dette var en skikkelig gladmelding, og betyr samtidig at Cita sine gener vil bringes videre, da Kristin og Torgeir nå vil avle på denne trivelige og fantastiske gode jakthunden :o) Her vil jeg tro det blir stor interesse for valper etterhvert! Vi ønsker familien Sæther lykke til med svarthundavl og vi venter spent på hva kennelnavnet blir?

Etter unormalt høy temperatur denne uka så måtte søndagen brukes til  nedskjæring og kjøttdeling i stedet for jakt. Dermed så det ut til at vi skulle avslutte første jaktuka med en av fire dyr. Nana og jeg hadde imidlertid satt av mandagen også til jakt før vi igjen skulle reise hjem til Vinje. Jaktsjef Steinar ble med, og i grålysningen var vi klare for ny økt i Kastflolia.

Etter en kjapp rådslagning ble det til at Nana og jeg skulle jakte i en del av terrenget vi enda ikke har vært denne høsten. Steinar fikk oppgaven som "satelitt-post" og han forflyttet seg dermed parallelt med oss sørover og høyt i lia. Det gikk ikke lenge før Nana fant ferske spor som vi fulgte sørover i lia. Det ble sporing mer eller mindre sammenhengende i flere kilometer. Som bestilt så økte vinden på litt utover dagen, og Nana fikk etterhvert overvær.  Etter smyging i enda noen flere hundremetre går hun opp på to bein. Dette er et svært sikkert tegn på at  vi er på skuddhold, og helt riktig, på fint hold fikk jeg se både ku, kalv og en kjempefin okse. Etter kort tid finner jeg kalven i kikkertsiktet. Med rett vinkel og kvistfri glenne får kalven raskt problemer etter å ha fått en 11,7 grams Norma i lungene. Ved siden av meg sitter Nana helt taus og vet inderlig godt hva som venter...  MYE ros og varm elglever!

Skal si det var en glad jaktsjef som etter kort tid kom fram til oss på fallet. Det er slike dager i elgskogen man bare drømmer om gjennom resten av året. Herlig! ...Og om under to uker er vi tilbake! Skulle ikke forundre meg om Nana da finner enda flere elger til oss ;o)

En varm takk til Odd Øyvind Nymoen som igjen stlite  velvillig opp og kjørte kalven vår  de 3km fram til bilveg.  Førstkommende helg drar vi til Aust-Agder på elgjakt. Da blir det gjesteopptreden på eiendommen hos Fjellbandets Luna fra A-kullet. Hadde vært morro å overliste en sørlands-elg også! Er det forresten slik at de  skarrer på r-en tro????

Da er vi endelig i gang etter en noe treg start på høstens elgjakt i Kastflolia. I strålende høstvær fikk vi i dag årets første elgfall med en meget fin 14-tagger, bokstavlig talt på grensa mot nabofeltet i øst. Oksen ble liggende på elvekanten og han dro dermed sine siste åndedrag på bredden av Femundselva. Rett og slett en verdig ramme for punktumet til en skogens konge som sikkert har krysset dette vassdraget utallige ganger i sitt liv!

Selv om bildene fra viltkamera har fortalt om god elgtarfikk i terrenget vårt gjennom sommeren, har vi hatt langt mindre elg om hender enn hva tilfellet var i fjor. Det var derfor ekstra godt å få blod på kniven i dag!  At det skulle bli undertegnede som igjen fikk fylle oksekvoten var selvfølgelig  ekstra stas! Oksen gikk ca 150m etter ett godt lungeskudd, og vi var lettet over at den ikke kom seg lengre ut i elva. Med solskinn, elgfall, fornøyde hunder og gode jaktkamerater, var det dermed duket for en eventyrdag i elgskogen. Indrefilèten smakte forøvrig fortreffelig ikveld :o)

Vi er selvsagt nå sterke i troen på at også 2011 også blir et godt elg-år for laget, og vi gleder oss bare til fortsettelsen. Om man i en slik situasjon skulle  ønske seg noe mer, måtte det i så fall bli noe mere vind for hundene våre... Som bildet viser så er uansett Nana rimelig godt fornøyd med tingenes tilstand, og hun ser nok fram mot nye bonusmåltider med blod og fersk elglever  på flere slakteplasser utover høsten :o) Oppdatert elgjaktstistikk for Engerdal statsallmenning finner du HER! Vi ønsker alle våre jakt- og hundevenner fortsatt skitt jakt!!!

Årets høydepunkt nærmer seg med stormskritt og jaktfeberen river i skrotten. Bilen er snart ferdig pakket og imorgen tidlig bærer det nordover mot Engerdal statsallmenning og jaktfeltet vårt Kastflolia :o)  Nana har uten tvil skjønt hva som foregår nå, og hun ligger med konstant utsyn mot jaktsekken ved utgangsdøra! Songa har nok derimot ikke helt forstått hva som skal skje, og bra er jo det ettersom hun første uka må være igjen hjemme med Guro... Pakkinga ser uansett ut til å være noe av det artigste hun har vært med på. Spesielt når man kan springe rundt i huset og dra på alt fra Fjellduk til nysmurte jaktstøvler!

Bilde viser en fin okse på en av saltsteinene våre. Dette er en kar vi ikke har sett tidligere i sommer, men vi hilser han velkommen igjen! En skikkelig fin elg som ikke skal føle seg så alt for trygg i dagene framover når erfarne bandhund-neser skal scanne terrenget. Erfaringen med viltkamera gjennom sommeren har vært svært positiv og medført at vi har stor tro på at det i alle fall ikke skal stå på elgbestanden. Nå er alt opp til oss selv, og det trigger alltid litt ekstra!

Håper alle får en riktig fin jakthøst med mange fine opplevelser med både hunder og gode jaktkamerater. Hvem vet, kanskje kommer det en oppdatering her på siden undervegs....? Fortløpende jaktresultater for hele Engerdal statsallmenning finner du forøvrig på nettsidene til Engerdal Fjellstyre. (Hold Shift-knappen nede når du klikker på linken).

Skitt jakt alle sammen ønskes fra Fjellbandet kennel!   

Vi skal ikke mange år tilbake i tid før man ble stemplet som idiot hvis man så mye som nevnte bruk av bandhund her i Telemark. Dette har alltid vært, og kommer nok til å bli en løshund-bastion. Ikke mindre gledelig er det da at bandhundmiljøet den senere tiden har fått et skikkelig oppsving. I mange år har personer som Arne Gilde og Marit Sande m.fl prøvd å skape et miljø der de få med interesse for denne jaktformen kunne samles og trekke veksler på hverandres erfaringer. På tross av målretta arbeid over flere år, var det i fjor sommer at det skikkelig "tok av". Vi fikk i stand bandhundkurs her i Vinje med 15 ivrige deltakere. Dette ga definitivt blod på tann til flere av deltakerne og hele 9 av disse har gått en eller flere jaktprøver i ettertid. Dette viser at slike kurs er en kjempefin måte å rekruttere nye krefter inn i bandhundmiljøet vårt. Spesielt morro synes jeg det er at vi har fått med flere yngre hundeførere, og ikke minst så viser bilde over at dette slett ikke bare er noen gubbe-sport!

På bildet ser vi Signe Mosebø med  hunden Fant (Svensk Hvit Elghund), etter at de helgen 13.-14. august vant Telemarksprøva bandhund 2011. Dette var forøvrig historiens første samla bandhundprøve i Telemark. Veldig morro var det dermed at vi klarte å samle 8 bandhunder som tilsammen gikk 11 jaktprøver i løpet av helga. Det ble samtidig arrangert klubbkamp der Telemark også her vant en knepen seier foran Hordaland EHK sitt sterke lag. Hallingdal og Valdres EHK klarte desverre ikke stille lag iår, men vi regner med at de kommer sterkt tilbake på hjemmebane neste år! Undertegnede var prøveleder og fikk gleden av å dømme Signe og Fant på søndagen. Resultatet ble hele 87 poeng etter en fantastisk artig dag i elgskogen. Den relativt ferske ekvipasjen imponerte med svært godt resultat på alle 5 momenter. Spesielt godt gjorde den unge hvithunden det foran/ved direkte syn av elg. Fant oppførte seg rett og slett som en gammel erfaren hund med stålkontroll over egne sanser og nerver. Gratulerer så mye Signe og Fant, dere må bare fortsette for dette kan fort ende med et championat! Hele framsideartikkelen fra avisa Telen, 29/8 kan du leseHER. (Hold Shift-knappen nede når du klikker på linken).

En annen deltaker på det nevnte kurset vårt i 2010 var 20 år gamle Mats Lundsett og Svart Hunden`s Frikk. Disse har i aller høyeste grad også blitt bitt av basillen og kvalifiserte seg til å delta som Telemark EHK sin ekvipasje i årets NM Bandhund. Dette gikk av stabelen i Finnmark i år, og spenningen var stor blandt mange på forhånd. Tett fjellbjørkeskog og innslag av tamrein i flere av terrengene gjorde oppgaven svært krevende. Den unge ekvipasjen fra Telemark dro helt klart veksler på mye iherdig trening, og klarte den prestasjonen å hale i land en tredjeplass sammenlagt og dermed NM-bronsje!  Kun bittesmå marginer gjorde at de ikke gikk helt til topps! Du verden hvor artig det er når interessen blomstrer og resultatene kommer som perler på en snor. Ja, bandhundmiljøet i Telemark er skikkelig i støtet, ....og neste år blir det nytt bandhundkurs!!!!  ;o)

Det er alltid stas for oppdrettere når avkom gjør det bra enten på utstillinger,  jaktprøver eller  utmerker seg på andre måter. På bildet ser vi Fjellbandets Pan og eieren Rein Arne Golf. Denne ekvipasjen har nå gjort det meget bra på både utstilling og jaktprøver og mangler kun EN 1. premie på jaktprøve for et evt jaktchampionat er i boks.

Ellers har kullsøster Cita på Hitra gjort unna alt som kreves av jaktprøver og mangler kun utstillings-biten på sitt jaktchampionat. Med en gjennomsnittelig poengsum på over 80 på sine jaktprøver, så sier vel dette alt om kvalitetene som bor i denne tispa  :o)

Ellers må vi samtidig nevne at en annen kullsøster, Zena i Aurskog, har høstet meget god kritikk på sin første utstilling. Hun ble nemlig nå i august tildelt Excellent og CK!

Må si at våre valpekjøpere har vært veldig flinke med hundene sine, og resultatene fra utstillinger og jaktprøver er jo de beste indikatorene på om jobben vi legger ned i avlsarbeidet  er riktig. Derfor er vi prisgitt at valpekjøperne tar seg bryet med å stille hundene sine. Vi ønsker alle lykke til videre og kanskje er det ikke lenge til også B-kullet har fått sin første jaktchampion? Vi venter i spenning!

Til bursdagen min i vår fikk jeg viltkamera av min kjære Guro. Et Bushnell Bone Collector Trophy Cam. Testvinner hos flere jaktblad og et kamera som er meget enkelt i bruk og med imponerende bildekvalitet både på natt og dagtid. Planen var å få satt det opp i jaktterrenget vårt i ferien, men vi rakk det desverre ikke. Jaktsjefen Steinar og Oliver tok derimot  oppdraget på strak arm, da de likevel skulle sette ut noen saltsteiner den samme uka.

Spenningen var stor når de etter kun få  dager dro for å sjekke minnekortet. Må si vi ble lange i maska alle sammen da det allerede var plenty med elgbilder på første forsøk. Familien Hugubakken fikk dermed blod på tann og bestilte seg et maken kamera  som ble satt opp på en annen saltstein. Etter en måned har vi bilder av minimum 10-15 forskjellige elger i alle kategorier. Bildet over viser ei ku og to åringer, eller fjordyr som vi kaller det. Vi hadde minst en ku med tvillingkalver i samme området i jakta sist høst, så kanskje det er de samme dyra? Skulle ikke forundre meg om hun stiller med tvillingkalver i år også, men forløpig har vi ikke bilder av kyr med mer enn en kalv. Når det gjelder okser så er den største vi har fanget på minnekortet en med ca 12 spir. Årets kvote er på 4 dyr hvorav en voksen okse samt 3 kalv eller ungdyr. Tilsammen har vi den siste måneden fått mellom 2000-2500 elgbilder, så hvis bare ulven holder seg unna terrenget, burde det være gode sjanser for å finne rikelig med elg i år også.

Tusen takk til Steinar, Oliver og Vigdis for bra jobb med rigging og tapping av viltkameraene. Jevnlige bilderapporter vitner om at det ikke er langt mellom de besøker vårt nye jaktterreng, Kastflolia i Engerdal. ....Og nå er det under en måned til kamera kan skiftes ut med bandhund og rifle :o)

Det er på høy tid med en liten oppdatering. At det har vært stille her på nettsiden vår betyr definitivt  IKKE at det har vært mangel på aktuelle hendelser.  Vi har imidlertid vært rimelig bevisste på at ferietiden også skulle være mest mulig fri for data, internett og andre A-sosile aktiviteter. Vi har brukt tiden på  hunder, famile, venner, friluftsliv og ikke minst oss selv. Blant annet fikk vi en strålende uke ombord på seilbåten "Havella". Den uka var Nana hos bestemor i Elgå og Songa fikk feriere hos den meget gjestfrie familien Sæther  på Hitra (bildet). Tusen takk  Johanne, Bjarne, Kristin og Torgeir!!!.  Songa fikk en drømmeferie på gården deres der hun virkelig kunne boltre seg med lek og morro sammen med halvsøsteren sin, Fjellbandets Cita (som forøvrig gjorde en kjempeinnsats under Orkdalsprøven forrige helg. Der gikk hun til 1. premie under svært vanskelige forhold. Vi gratulerer!).

Når det gjelder andre saker vi skal komme tilbake til kan nevnes: Historiens første samla jaktprøve for bandhund i Telemark arrangeres 13.-14. august. Viltkamera avslører stor aktivitet i elgterrenget vårt Kastflolia. Tips for trening av blodspor. Dessuten vil det etter hvert komme nye album i galleriet. Heng med her på nettsiden i tiden som kommer :o)

PS! Det er under 2 måneder til elgjakta!!!!!!!!!!!

I dag har Songa vært hos "fastlegen" i Seljord, og endelig kan vi komme med skikkelig gode nyheter! Bakfoten er nå helt leget uten noen form for mèn. Dagens røntgenbilder viser i tillegg at bruddene i framfoten ligger helt perfekt, og det gror kjempefint.  Vi håper virkelig at Songa har brukt opp kvoten med uflaks for lang tid framover. Hun skal sitte hovedsaklig i bur fram til søndag, men får nå noen korte lufteturer i total frihet. Skal si hun stråler når hun endelig får løpe litt fritt =) Vi vil fortsatt måtte ta en del hensyn framover, og hun kan f.eks ikke  leke med Nana uten tilsyn på enda et par uker.

I tillegg til røntgen har hun i dag fått 3 mnd-vaksiner og blitt ID-merket med micro-chip. På bildet ser vi veterinær Britt Torill Rinde som vaksinerer Songa. Vi setter vår lit til at dette var siste Seljordturen på laaaang tid!

I helga kommer min far på helgebesøk  hit fra Radiumhospitalet, og jeg vet at han gleder seg veldig til å treffe igjen både Songa og Nana!  Hundene har helt klart vært et viktig lyspunkt for han i denne vanskelige perioden etter påske. Skikkelig godt å se hvordan disse firebeinte vennene bidrar til å holde mot og humør oppe når det butter. Er sikker på at mange kjenner seg igjen i akkurat det. Ikke uten grunn at hunden i alle tider er blitt kalt menneskets beste venn!

Ellers må nevnes at skyteprøva ble unnagjort i kveld, og at det nå er under 3 mnd til elgjakta! Dessuten er det kun EN uke til vi starter ferien. Det har vært en hektisk periode både for Guro og meg så nå blir det knallbra med 3 uker fri! Livet leker =)

Måtte bare få lagt ut et bilde av hun som driver soning av dommen på 21 dager ubetinget fengsel. Hvorvidt den innsatte er dømt uskyldig eller ikke blir rene spekulasjoner, men skal vi tro Nana så var volden fra hennes side kraftig framprovosert =)

Den innsatte har nå gjort unna den første uka godt og vel. Hun må altså sitte i bur både dag og natt. Hun slipper selvfølgelig jevnlig ut på do-besøk, og det blir også noen kosestunder når hun er i humør til den slags. Må si at hun er ufattelig snill og tålmodig. Man kan jo bare tenke seg hvor mye energi hun må brenne inne med i den alderen. Det aller beste er faktisk lange bilturer. Da sovner hun konsekvent etter kort tid, og ligger musestille så lenge bilen er i bevegelse. Slik sett passet det kjempefint med enda en Elgå-tur i helga som var. Min far hadde bursdag på lørdag og ble behørig feiret med  elgfilèt, rødvin og trivelig selskap. Tror nesten at Songa var den gjesten han satte aller mest pris på å få på besøk =)

Som bilde viser så tilbringes tiden stort sett på "cella". Dette fungerer fint, men når Nana tusler rundt på utsiden (og hvis hun i tillegg får kos...) DA blir det litt for mye av det gode! Sjalusien går også andre vegen, så når Songa får oppmerksomheten, da blir Nana fornærmet. Hun har faktisk demonstrativt inntatt sofaen et par ganger i det siste, og det er faktisk laaangt utenfor regelverket her i huset. Tror knapt nok hun har gjort det tidligere... Javel, så blir det litt nattevåke, sjalusi og ekstra arbeid disse ukene, men du verden: det får vi igjen MED renter! Vi har blitt ufattelig glad i den vesle uheldig-grisen, og krysser nå bare fingrene for at også framfoten leges like fint som bakfoten har gjort.

Etter en lang periode med gråvær og regn ser det ikveld ut til å bli finvær. Sola skinner nå fra blå himmel her, og plenen er nyklippet for første gang på leeenge! Starks pakker vi med hunder og fotoutstyr i bilen, for ikveld blir det elgsafari. Vi gleder oss hele gjengen! Kanskje Songa skal få se sitt livs aller første elg ikveld????

Vi trodde nok at kvoten for uhell var brukt opp for en stund, men den gang ei. Dagen startet så bra. Fint vær med sol og god temperatur. Ble ei frokostskive på veranden og med to fornøyde hunder som tusla omkring. Det er ikke til å stikke under en stol at etter at bakfoten ble bedre så har "vesla" tidvis har vært en tålmodighetsprøve for sin mor. Hun henger i halen og ørene til Nana med sylkvasse tenner borret godt inn.  I 11-tiden ringte Astrid fra Trøndelag med bekreftelse på at de ville ha valpen. Vet at de har vært grundige i sine vurderinger og jeg ble slett ikke overrasket. Selv om vi har blitt ekstra glad i denne valpen så har vi vært innstilt på at hun kom til å reise. Javel, så blir det levering neste helg, trodde vi....

Under en time etter at jeg hadde Astrid på tråden, så drev jeg inne på kjøkkenet. mens hundene var i stua. Jeg hørte at valpen holdt  sirkus med mora, men det var jo ikke akkurat noe nytt. Plutselig skriker valpen noe veldig og jeg løper for å se. Nana har tydeligvis bestemt seg for virkelig å si "nok-er-nok"! Hun har bitt valpen i høyre framlabb. Antageligvis har hun løftet henne opp og valpen har muligens prøvd å vri seg ut av grepet. Uansett lå valpen og klynket og holdt framlabben i været. Jeg kunne ikke se hull i skinnet eller at foten hadde noen feilstilling på noen måte. Med forrige brudd ferskt i minne var det bare å ta en ny tur til Seljord  :(

Resultatene fra røntgen viser at hun har pådratt seg nye brudd. Det er altså høyre framlabb denne gangen. det ligger 4 bein fra kneet og fram mot tærne (tilsvarer våre bein fra håndledd til knoker). Et av disse er helt av og to til har antydning til brudd. Dette betyr at valpen nå får minst 3 uker framover i bur :(  Håpet er selvsagt at dette vil leges fint og at hun ikke får mèn av det, men levering er nå uaktuelt. Huff, jeg grudde meg til å ringe Trøndelag igjen nå!!! Astrid tok det imidlertid imponerende bra. Selvsagt er det veldig trist for dem nå når det endelig så ut til å bli valp i huset, men hun syntes nok aller mest synd på "vesla"!  Jeg trodde vi hadde fått Murphys lov i hælene her, men som Astrid sa: "kainn heinn det va meininga at dokk skoill ha ho sjøl, sjø..". Murphys lov eller skjebnens ironi...? Uansett så blir det nå slik at vi beholder valpen selv. De bånd som blir knytta på enda 3-4 uker til vil vi ikke kunne bryte. Valpen har dermed rukket å gå fra å være "vesla", til nesten å bli Frøya, men ender altså tilslutt opp som Fjellbandets Songa.

Det har rett og slett vært en noe absurd dag. Sitter med meget blandede følelser. Synes så klart aller mest synd på valpen, men er også veldig lei meg på vegne av Astrid og Kjetil i Trøndelag. Dere har virkelig stått fram som seriøse, motiverte og meget godt egna valpekjøpere. Håpet er bare at det en dag vil komme en annen liten svarthund til heimen deres. Vi kan ikke annet enn å ønske lykke til med den spennende tiden som kommer!

Vi skal i alle fall love at valpen skal få et godt liv her hos oss også, og noe sier meg at vi alle vil få se og høre mere til nettopp Fjellbandets Songa ;o)

Tenkte det var på tide med en liten statusrapport. Vi har fortsatt den  siste valpen hos oss etter at hun brakk høyre bakfoten rett før de første valpekjøperne kom for å hente sine håpefulle. Det har imidlertid gått veldig fint med "vesla" som vi har kalt henne foreløpig. Foten har grodd svært raskt og hun bruker den nå som om ingenting var skjedd. Det blir veldig spennende i morgen da vi skal til veterinærklinikken og ta nye røntgenbilder. Vi krysser selvsagt fingrene for at alt ser fint ut, noe vi har stor tro på!

Familien i trøndelag er nok like spente som oss på morgendagens resultat. De kommer til å bestemme seg om de fortsatt vil ha henne når røntgenbildene forligger. De fikk treffe henne sist mandag og det virket som om de likte det de så =)  Om dette blir resultatet vil hun få navnet Frøya, noe som virkelig kler den nydelige  kjærlighetsgudinnen! Som bildet over viser så er hun altså igjen i full vigør, og alle fire beina fungerer akkurat slik de skal!

Et nytt album med bilder av "vesla" samt noen andre bilder fra turen vår til Elgå sist helg er lagt ut i galleriet.

Hvor disse 8 ukene etter fødselen har blitt av er jeg usikker på, og plutselig  var det klart for levering. De to første valpene skulle hentes igår, mens "trønderpia" skulle hentes neste helg. Rett før de første kjøperne skulle komme så ville jeg vaske over valperommet en ekstra gang. Småtassene ble satt ut i hundegården som så mange ganger før (det nytter nemlig ikke med tre ivrige vaskeassistenter hvis man vil være effektiv...). Når jobben var gjort og jeg skulle lokke de inn igjen, så manglet en. Den minste tispa satt inne i hundehuset og ville ikke røre seg. Jeg skjønte fort at noe var galt, og ganske riktig: hun nektet å trå på høyre bakfot...

Jeg kjente fortvilelsen sige inn! Etter en kort undersøkelse så ringte jeg veterinær, og dermed var det bare å pakke hele sirkuset i bilen og dra til Seljord! Jeg fikk varsla Irene og Magnar som var på veg opp fra Skien slik at de fikk vente i Seljord. Guro kom lynraskt hjem fra jobb, og så bar det i vei. Desverre viste røntgenbilene at det var brudd i leggbeinet på høyre bakfot. Hvordan det  skjedde forblir en gåte, men er samtidig en påminnelse om at valper i denne alderen er skjøre som glass! Heldigvis ligger bruddet veldig fint så veterinæren var ikke så bekymret for at det ikke skulle lege seg på en grei måte. De vil ikke gipse så små valper pga faren for å hindre blodsirkulasjon rundt bruddet. "Vesla" som vi har kalt henne er fantastisk snill og rolig. Hun har ikke pepet annet enn når veterinæren klep akkurat der bruddet ligger. Hun lå helt stille i fagnet til Guro begge veier på Seljordturen. Vi må forvente å ha henne inntil 4 uker før det er helt leget. Ny røntgen skal taes om 2 uker for å sjekke at alt ligger fint. Det fine er at hun nå som alenebarn får all den roen hun trenger for å bli bra igjen. Matfar har laget spesialmix av kjøttdeig, eggeplomme og fløte idag og det gikk ned på høykant! Hun har dessuten blitt en racer på å tisse og bæsje på tre bein =)  For Nana sin del har det dessuten ført til at hun på ingen måte har "sørget" denne gangen. Hun kan nå vise sånn akkurat passe omsorg for valpen som er igjen og har det helt fint!

Dermed var det kun to valper å velge imellom for Irene og Magnar. Som bildet viser så funderer Irene littt og valget var ikke enkelt. De endte tilslutt opp med den helsvarte. Hun ble dermed Fjellbandets Pippi og skal bo i Kilebygda ved Skien. Må jo si at det er litt ekstra stas å levere valp til den ihuga gråhundmannen Magnar Nordsveen :o)   Den andre reiste senere på kvelden til Grungedal i Vinje. Hun ble hetende Fjellbandets Bjørk og eier er Jan Halvor Romtveit.

Det ble en tung telefon å ta til familien i Trøndelag om at siste valpen hadde brukket foten og levering av denne kanskje ikke kan skje før om 4 uker. De er nå i tenkeboksen på om de kan får dette til av praktiske årsaker. Vi håper selvsagt at alt ordner seg slik at de kan få den valpen de hadde håpet på. I motsatt fall så er det noe som sier meg at vi i løpet av enda fire uker vil ha knyttet bånd til "vesla" som gjør at vi  garantert ikke vil være lei oss for å ha henne selv heller. Maken til rolig og god jente skal man nok lete etter! Vi kan ikke annet enn å ønske både "vesla" , Bjørk og Pippi lykke til framover! Vi fikk desverre ikke tatt bilder ifm leveringene, men Magnar har sendt oss noen som er lagt ut i galleriet.

Som mange har fått med seg så kom det ingen oppdatering på nettsiden her sist søndag. Dette fordi tiden fra torsdag har hatt et helt annet fokus enn bare valper og hund. Min far Oddvar ble lagt inn på sykehus og fikk etter kort tid beskjed om at han hadde en større svulst i hodet. Han gikk igjennom en meget omfattende operasjon på Ullevål igår, som heldigvis ble betegnet som vellykket. Familien har vært samlet i Oslo siden fredag og når slike ting skjer så betyr det mye å kunne være sammen. Oddvar har vært imponerende tapper, og han kom ikveld ut fra overvåkningen. Tiden framover blir meget spennende, men vi setter vår lit til at han med så god hjelp skal vinne denne kampen og komme seg  på beina igjen. Dette klarer du pappa!!!

Guro har heldigvis sørget for at valpene også har vært i de aller beste hender! De vokser og utvikler seg imponerende raskt. I morgen er det tid for å besøke veterinæren for å få en sjekk og helseattest før levering. De to første valpene reiser allerede på fredag kveld. Eierne til den tredje har spurt om den kan hentes en drøy uke senere, og det er vi faktisk veldig glad for nå. Dermed blir ikke overgangen så brå og trist hverken for Nana eller oss. Tiden har gått gruelig fort og leveringen av valpene blir faktisk nesten verre for hvert kull... Vi må bare trøste oss med at vi føler oss veldig trygge på at de får det kjempebra i sine nye hjem dit de kommer!

I anledning at oppdretteren himself hadde bursdag dagen før nasjonaldagen, tok vi med oss hele valpesirkuset og dro på hyttetur på Røde Kors-hytta på Haukelifjell. Der ble begge dagene behørig feiret med bl.a elgbiff, kake og mye frisk fjell-luft. Nasjonaldagen sto snøbygene i kø vestfra! Dette hindret imidlertid slett ikke både to- og firebeinte  i å kose seg på hyttetur. Bildet over viser en  norsk elghund på nasjonaldagen. Flere bilder blir  lagt i galleriet under albumet "C-kullet uke 7" så snart jeg får anledning og overskudd til det.

Som bildet tydelig viser er det nå  iferd med å bli ekte elghunder av valpene våre =)   Vi har definitivt ikke handla hundeleker i dyrebutikken, men bruker "skikkelige varer" når vi først er ute for å leke. De må jo "tidlig krøkes...",  for dette blir garantert ikke siste geviret disse jentene får se!

I dag har vi hatt besøk av faren til kullet vårt, Frolingens Ceso og familien hans. Taisto og Elin kom på på besøk med både Ceso og gamlefar Raiko. Nana syntes det var på høy tid at Ceso kom og bidro noen timer i barneoppdragelsen. Hun gav utrykk for at det var svært godt med litt avlastning. Ceso på sin side virket tydelig stolt over døtrene sine, som alle tre satte pris på litt tid sammen med pappa. Utvilsomt veldig fin sosialisering for valpene å få treffe fremmede hunder som er så godlynte og snille!

Ellers av nyheter denne uka kan nevnes at valpene har flytta ut fra valpekassa og nå fått hele rommet som sitt eget. Den store tumleplassen blir brukt til fulle og fungerer som kombinert gymsal, kantine og soverom! Det  er full fart så lenge det finnes "strøm igjen på batteriene" og så slokner de plutselig  synkront alle tre. De blir stadig mer interessert i tørrfòret selv om Nana fortsatt slipper de til litt melk innimellom.

Øvelseskjøringen med bil er nå igang og dette har gått kjempefint. De virker veldig rolige og trygge i buret, og ingen har så langt blitt bilsjuke =)  Vi hadde egentlig tenkt oss på hyttetur med hele gjengen i helga, men vi avventer om nysnøen på Haukelifjell forsvinner først. Kanskje drar vi bort et døgn eller to fra imorgen. Guro har også denne uka foreviga noen øyeblikk som ligger i galleriet under albumet "C-kullet uke 6".  Ha ei riktig fin uke og glem for all del ikke å stryke bundadskjorta imorgen ;o)

Enda en uke er unnagjort og det er tid for en liten rapport fra valpeheimen. Aktivitetsnivået er stadig stigende, og  nye livserfaringer høstes hver eneste dag. Det er først denne uka at de har vist noen interesse for tilleggsfòr, men fortsatt er det morsmelka som er favoritten. Sylkvasse melketenner vil nok etter hvert gjøre at Nana reduserer tilgangen på pupp, så vi regner med at tørrfòret snart får raske bein å gå på!  Valpene får nå mer og mer tid utenfor kassa. Oppdagelsesturer og lange lekestunder i stua og ute på plenen gir uante mengder livserfaring, og selvtilliten er i korte perioder på høyde med en gammel erfaren jakthund =) Å rulle en appelsin på golvet, kjempe om en plastpose eller sette tenna i ei oppdretter-tå, er alle aktiviteter som scorer høyt hos de små.

Valpene er forhåndsregistrert i NKK, og forsikringen er  dermed på plass fra nå ( 5 uker) og fram til en dag etter levering. Det er mange ting som skal klargjøres i de nye hjemmene, og forsikring er altså EN av tingene man bør tenke på. Kommende uke skal vi starte med "øvelseskjøring". Vi har ingen rød L bakpå bilen, men burde kanskje heller hatt en "V"? Uansett er det veldig godt for valpene å få en gradvis tilvenning med bilkjøring før leveringsdagen kommer. Dette reduserer sjansen vesentlig  for at de blir bilsjuke  på veg til sine nye hjem. Selvsagt kan man ikke garantere noe, men vi har hatt veldig gode resultater med dette fra de forrige kullene våre. Så nå framover er det bare å se opp for små svarthunder på vegene i Vest-Telemark :o)

5-ukersalbum er på plass, og jeg tok også med noen få turbilder fra i går kveld. Guro og jeg gikk opp til en topp ikke langt fra her vi bor. Vi hadde med telt og fikk en fantastisk solnedgang der vi satt og skuet utover Vinjes fabelaktige fjellverden. Ikke mye kan slå en slik vårkveld i fjellbandet, med fuglesang og fjellutsikt! Gleder meg forresten ekstra til jobb denne uka. Skal inn på villreinkalving på vidda. Akkurat som med valper er det flott å få oppleve når reinskalvene møter livet og den store verden. Ha en riktig fin uke alle sammen!

Du verden som tida har gått disse fire ukene og vi er allerede halvvegs i perioden mot levering. Denne uka har vi hatt besøk fra to av familiene som skal ha valp, og ingen av dem så ut til å angre... ;o)  Bildet viser minstejenta i en eng av hvitveis. Kan man tenke seg et finere vårmotiv?

Valpene kommer nå springende mot oss og logrer så snart de hører vi kommer bort til kassa. De har blitt skikkelig kosete, og smelter alle som kommer innom. Det er slettes ikke bare valpekjøpere som kommer på besøk for tida.Vi har blandt annet hatt besøk av familien Flothyl hvor eldstedatter Margit på 13 år er en ivrig blogger. Hun gir også ut sin egen avis "MargitPosten" hvor det blir en egen artikkel om svarthund i neste nummer! Også på bloggen hennes kan man lese om  svarthunden Basse som kom til Haukeli i påska. Skikkelig morro når svarthunden engasjerer slik! Vi tar av oss hatten for den unge journalisten og bloggeren! Vil du se mer om hva Margit skriver om og driver med, kikk innom bloggen hennesHER.  (Hold nede Shift-knappen når du klikker på linken for å åpne bloggen i eget vindu).

Foruten valpestell har helga inneholdt besøk av min bror Arild. Han er en av Nana sine desidert største favoritter, så dermed har også hun kost seg litt ekstra i helga! Det ble rekordtidlig sjøsetting av båten i går, og  båtturen på Bandak ble knallfin. Fjorden lå speilblank mellom bratte og sommergrønne lier, og da gjorde det lite at fisken glimret med sitt fravær! Herlig med sol og sommer!

Nytt album er forøvrig på plass i galleriet.

I dag fylte valpene tre uker, og nå begynner det virkelig å skje saker! De er  stadig på farten i valpekassa, og har i helga hatt sin aller første tur ut i friluft. Litt skummelt i starten, men skikkelig gøy. De har blitt flinke til å gå, og leker stadig mer med både hverandre og mora. Artig å se de "pølsene" av noen haler når de logrer og er glade! Det er først nå de virkelig viser at de setter stor pris på å bli kosa med!  Tror vi kan garantere at det skal bli tre skikkelige kosebamser!!!

B-kullet fikk aller første tilleggsfòret ved tre ukers alder, men de var tross alt 8 stk. Denne gangen vil vi drøye det en liten uke til, ettersom de nå har mat i overskudd fra Nana. Veksten ser veldig bra ut til tross for at det fortsatt er en god differanse fra den største til den minste. Motorikk og helsetilstand ellers ser veldig lik ut for alle tre,  og humøret er absolutt på topp! Kikk innom i galleriet og få en bekreftelse på dette der, i albumet "C-kullet uke 3"  :o)

Ellers må nevnes at vi fikk oss enda en utrolig natt på tiurlek i helga, og flere bilder er lagt til i albumet "Tiurlek 2011".

Mens andre feirer påske på hytta til fjells eller i skjærgården, så koser vi oss altså hjemme med valper i år. Litt "ute-liv" har vi selvfølgelig fått til selv om aksjonsradiusen er begrenset nå. Natt til tirsdag lå vi ute på tiurlek. De som sier at Holmenkollstafetten er "vårens vakreste eventyr" har definitivt ikke vært med på skikkelig tiurlek! Du verden for en opplevelse vi fikk. Vi hadde 5-6 tiurer som spilte rundt teltet vårt på kloss hold. Flere røyer var også på plass, og kampen om disse var tydelig knallhard!

Når vi la oss til på kvelden i forvegen sovnet vi inn under en trillrund fullmåne og vi hørte perleugla tute i kveldsmørket. Allerede kvart over fire våknet vi til tiurspill rundt teltet. Vi hadde fugler rundt oss på alle kanter og spillet pågikk helt til klokka var nesten 9. En time senere kunne vi pakke oss uforstyrret ut av teltet og rusle på hjemveg med fantastiske naturopplevelser lagret både på netthinnene og Guro sitt minnekort. Noen av bildene hennes kan dere se i galleriet her på siden. Ta en kikk i albumet "Tiurlek 2011". De aller fleste vil skjønne at dette er opplevelser man sent vil glemme! 

Andre leveuka er unnagjort, og det har gått fort! Valpene vokser og trives, og har nå fått opp øynene sine og blir stadig mer aktive. Nana fikk tatt stingene på torsdag og alt ser bra ut med henne også. Apetitten er på topp, noe som er viktig når de tre "kjøttrullene" skal ha melk døgnet rundt. Hun setter nå mer pris på kveldstur igjen og tilbringer ikke lengre all innetid hos valpene, spesielt ikke så lenge noen gidder å kose med henne. Hun har rett og slett blitt gode gamle Nana igjen!

Med valper i huset blir det selvsagt hjemmepåske på oss i år, men hva gjør vel det med slikt påskegodt som dere ser på bildet. Nå kommer det stadig besøk for å kikke på de små god-klompene. Så lenge man har ei tilitsfull tispe som Nana er jo ikke dette noe problem. Hun er bare stolt av ungene sine og det har hun grunn til! Veldig morro når alt går på skinner, og det er jo i ukene som kommer  at utvikligen virkelig skyter fart. Vi gleder oss!! Nytt album er nå på plass, med både valpebilder, vekstkurver og vakre  vårtegn i Vinje. Ha en riktig god påske alle sammen!  :o)

Så var den første leveuka vel overstått. Den starta litt plundrete med keisersnitt og lite nattesøvn, men nå har alt gått seg til veldig greit. Både Nana og valpene koser seg med nok mat og mye hvile. Det fine vårværet var nok med på at Nana glemte seg litt bort fra valpene og ble med på ukas lengste luftetur idag. Koselig!

Ellers så er det endelige valget tatt ift valpekjøpere. Det var stas å ringe de tre øverste på lista igår, men selvfølgelig mindre greit å skuffe alle de andre. Skulle veldig gjerne levert flere, men slik ble det altså ikke denne gangen. Håpet er at alle får tak i valp hos andre oppdrettere rundt om. Vi krysser bare fingrene for at alt fortsatt går fint med de vi fikk . Vi  føler oss veldig trygge på at de om 7 uker kommer til hver sine hjem hvor de får et aktivt og godt svarthundeliv :)

I galleriet er det nå lagt ut nytt album fra uka som har gått. Vi skal prøve å få laget nye album hver uke fram mot levering. Fra forrige kull erfarte vi at både kjøperne og mange andre satte stor pris på dette. Stikk innom og ta en kikk da vel!

At dette skal bli en spenstig, robust og modig elghund kan kanskje virke noe utrolig akkurat nå. På den andre siden skal vi kanskje være glad for at utviklingen disse valpene har hvert døgn nå, ikke varer evig.. Da tror jeg fort de har vokst oss ut av huset. Det er nemlig helt utrolig hvor raskt de vokser og utvikler seg! Som en liten sammenlikning måtte oppdretteren personlig, legge på seg ca 22 kg på ett døgn for å holde følge med den prosentvise vektøkningen de har nå :o) Må si jeg er glad det ikke er slik!

For de som venter på tilbakemelding på om de får tilbud om valp eller ikke, er dette nå like rundt hjørnet. Dette har vært ekstra vanskelig denne gangen, men bitene er så godt som på plass, og i løpet av helgen vil alle på listen bli kontaktet enten pr telefon eller e-post. Jeg gleder meg til å ringe de som trakk de tre lengste stråene, men vet veldig godt at jeg kommer til å skuffe mange fler... Trøsten til de som ikke når opp hos oss denne gangen er at det er rekordmange kull på gang. Om noen ønsker det, så er jeg mer enn gjerne villig til å hjelpe med tips, råd og anbefalinger om andre som kan ha valper å tilby. Selv om etterspørselen etter svarthundvalper nå har vært større enn tilgangen, er det utrolig viktig å tenke mer på rasen enn på markedet. Her skal vi skynde oss så langsomt at vi sikrer at kommende kull har den kvaliteten som rasen fortjener for at den skal utvikle seg videre i samme positive retning som den har gjort de senere årene! Står du på lista her hos Fjellbandet kennel, så ha mobilen i nærheten hele helga ;o)

Dagens vekt-kontroll er unnagjort og ovenfor ser vi vekstkurver til  valpene så langt. C1 er valpen som ble født først osv. Som vi ser så har den valpen som var minst ved fødselen, nå passert C2 som har den flateste kurven så langt. Selv denne ser ut til å havne innenfor "normalen" som ofte sies å være en dobling av fødselsvekta i løpet av 10 dager. Dermed er vi svært godt fornøyde med utviklingen, og tenker samtidig tilbake på Majka fra A-kullet. Hun var hele veien den aller minste fram til levering ved 8 ukers alder. Gjett EN gang hvem som ble størst i voksen alder...?  Helt riktig, nettopp "vesla" som vi kalte henne.

Dette viser at størrelsen  på valpestadiet ikke er så avgjørende for hvordan hunden blir som voksen. Det aller viktigste med jevnlig kontroll-veiing er imidlertid tidlig å kunne fange opp hvis det skulle bli noe galt med valpene. En plutselig  vekststopp, eller  tap av kroppsvekt, kan ofte være første indikasjon på at noe er galt. Så lenge kurvene derimot peker rimelig jevnt oppover, viser det som regel at valpene er friske og har det bra!  Med andre ord ser det   "jølma luggumt" ut  med alle våre 3 matglade småjenter :o)

Jeg tenkte at det var tid for et album med bilder av det forrige kullet vårt, før vi drar igang med nye ukesalbum av C-kullet. Hvor har det blitt av de 8 småtassene som reiste fra oss palmehelga 2009? Og hvordan har de utvikla seg tro? Jeg har plukka ut noen av bildene som deres flinke eiere har sendt oss etter hvert. Det er kun en av de 8 som vi ikke har bilder av og det er Fjellbandets Trygg i Buskerud. Skulle det komme bilder av han skal vi kjapt få lagt de sammen med de andre :o)  Fortsett veldig gjerne å sende oss bilder, resultater og erfaringer. Vi prøver også etter beste evne å følge opp hvis det er noe valpekjøperne lurer på .

Ellers må vi legge til at Nana og de tre småjentene våre har det bare bra. Kan faktisk høre smattinga fra valpekassa nå her jeg sitter foran PC`n, så det blir spennende å se hvor mye de har lagt på seg siste døgnet. Veiinga skjer omkring kl 20 hver kveld.

Uansett kan dere jo kikke på det nye albumet av B-kullet.  Galleriet ligger under "Bilder" i hovedmenyen. For fullskjerm-visning klikker dere pil-symbolet som kommer opp øverst til høyre på første bildet i albumet. Bildet over viser Fjellbandets Cita i fjellduken til matfar. Lite tyder dette bildet på at ekvipasjen etter hvert skulle bli Hitra-hjortens store skrekk... :o)

Nana har som tidligere nevnt vært veldig urolig etter narkosen. Jeg har fram til nå ligget på feltseng ved valpekassa om nettene og trøsta og roa henne etter beste evne. Dermed har det blitt så som så med nattesøvn. I  løpet av dagen har dette heldigvis bedra seg betraktelig, og Nana begynner så smått å likne seg selv igjen. Hun trives nå etterhvert i mammarollen akkurat slik vi husker henne fra de forrige kullene. Det er virkelig godt når både mor og barn finner roen  i valpekassa. Kveldens vektkontroll bekrefter også at det går på skinner med de små håpefulle.  Som en bonus skal du se at`n far også får seg en god natts søvn i natt...!

 Så var første dagen med pappaperm unnagjort. Det er gull verdt å ha en så fleksibel jobb at man kan ta ut avspassdager innimellom ved behov. Inatt har Nana vært veldig urolig og det ble så som så med søvn. Hun har imidlertid ikke feber og både jur og såret ser veldig fint ut. I følge veterinæren er det en helt normal reaksjon etter narkosen, så vi håper at det roer seg og at nattesøvnen etterhvert kommer litt mer inn i normalen igjen. Satser på hjemmekontor imorgen og gradvis mer jobb utover uka.

Bildet viser Nana når hun får favorittsuppa si (innblandet riktig dose medisin). Valpene ligger her og sover etter ei skikkelig økt " i stroppen".  Kveldens vektkontroll viser at alt er i skjønneste orden. Alle tre har lagt på seg siden igår, og den minste har vokst mest . Dette ser veldig bra ut!

 En meget sliten og omtåket Nana ligger nå i valpekassa og hviler ut etter en strabasiøs natt. Ved siden hennes ligger tre fine tispevalper og smatter og klynker forsiktig. Roen har med andre ord senket seg og Guro og jeg skal også ha oss en fortjent blund på øyet nå. Det starta med at Nana ble urolig igårkveld og ikke ville ha kveldsmaten sin. Omkring midnatt kom første valpen. En ramsvart tispe, livskraftig og fin. Så ble det et langt opphold. Nana hadde veer med jevne mellomrom, men ingenting skjedde på to og en halv time. Vi var på veg ut i bilen for å kjøre til veterinæren i Seljord. Så langt kom vi imidlertid aldri  på dette forsøket, for når Nana skulle hoppe inn i bilen så pluppet nr 2 ut. Guro rakk så vidt å få hendene under tispevalpen før den datt i bakken. Vi hadde ikke før kommet inn døra igjen, før nr 3 kom med brask og bram. Supert! , så slapp vi Seljordtur denne gangen, .....trodde vi!

Vi hadde ventet et forholdsvis stort kull etter størrelsen på magen til Nana å dømme. Derfor virket det rart når ingen flere valper kom etter dette. Hun presset en sjelden gang immellom, men ikke noe skikkelig slik hun pleier. Kl 05 ringte jeg igjen til veterinær Cesilie som ba oss komme til Seljord med det samme.

Røntgenbildet viste at det lå igjen minst en valp der inne, kankje to. Dermed fikk Nana sprøyte med et middel for kunstig å kalle fram veer. Ingen valp kom, og nytt røntgenbilde viste at valpen(e) fortsatt lå like vanskelig til. Heller ikke en gåtur i trappene på klinikken ga noe resultat. Dermed var keisersnitt eneste utveien. Cesilie utførte jobben med stø hånd og kunne konstatere at det var kun en valp igjen der inne, og at denne hadde vært død noen dager. Slikt er selvfølgelig leit, men tross alt er vi bare lykkelig for at vi har fått 3 fine, friske valper og at Nana ser ut til å ha takla påkjenningen greit. Hun ville etter hjemkomsten mer enn gjerne ha av oppdretterens spesiallagde havresuppe for nybakte hundemødre!

Det er sikkert mange rundt om som er litt skuffet over antall valper som kom i dette C-kullet, og at det ikke ble en eneste hann. Det forstår vi godt, men samtidig er dette bare en bekreftelse på at det slett ikke er noen selvfølge at man får mer enn et halvt dusin friske, fine valper hver gang, med en kjønnsfordeling som passer perfekt til valpelistene! VI er bare takknemlige for de som kom, og vi kan i alle fall garantere at de skal få nok både mat og kos! For de som er interessert er det bare å henge med her på nettsiden, så skal det jevnlig komme bilder og oppdateringer av C-kullet vårt. Alle på listene våre blir kontaktet innen utgangen av neste helg. Da med beskjed om de får tilbud om valp herfra eller ikke. ...men aller først blir det nå noen timer på øret!!!! 

Da vekkerklokka ringte imorges så var det fortsatt ingen tegn til at Nana var igang med fødsel. Dermed tok jeg sjansen på en feltdag til på jobben. Kollega Knut og jeg ville inn i fjellet for å sjekke flere hekkelokaliteter for både kongeørn og jaktfalk. Knapt ei mil etter at vi hadde kjørt ut fra Rauland så stoppet vi skutrene for å bruke kikkertene. Etter en liten stund syntes vi begge at vi hørte en svak bjeffing videre oppover i snaufjellet. Hmm... ingen hytter i den retningen, og evt hunder på skitur pleier aldri å låte slik!  Det skal vel aldri være den hunden som ble meldt savnet på fredag, sier Knut. Hørte om den på radioen på lørdag...

En kjapp telefon bekrefter at engelsk-setteren Troy fortsatt er savnet etter 5 døgn! Det var for bratt å komme opp i den retning vi hørte lyden, så vi måtte kjøre en god runde rundt fjellfoten for å komme opp. Til dels  ulendt terreng og unormalt lite snø gjorde det vanskelig, men vi kom oss tilslutt opp. Et nytt svakt bjeff hørtes og retningen pekte videre oppover og innover snaufjellet. Etter nye 500m kom vi opp på enda en topp. På en snau bakke foran oss fikk vi øye på Troy, som satt fast i en lang line som hadde kilt seg bom fast rundt noen steiner. Linen var en plastbelagt ståltråd og dermed uråd å bite av...

Du verden for en glede det var å finne hunden! Den var veldig skeptisk i starten, men med mye godord og ei brødskive med Norvegia så ble vi fort venner!!! Øverste bildet viser kollega Knut og Troy. Ikke godt å si hvem som er mest fornøyd? Vi fikk tak i eieren, en hytteeier fra Stavern, som fortsatt på 5. dagen var ute på ski for å lete etter Troy. HAN ble glad han!!! Hunden var veldig avmagret, men overraskende lite dehydrert, på tross av at han knapt nok hadde nådd tak i snø fra der han satt fast. Han var i utgangspunktet meget skeptisk til å sitte på skuteren ned igjen, men sårbeint og noe redusert, godtok han skyssen tilslutt. På  bildet under er han gjenforent med sin overlykkelige eier. En hundeeiers mareritt endte denne gangen godt, og SNO-karene  fikk en ekstra god dag på jobben!!! Kongeørna og jaktfalken får heller  vente på oss til senere en dag :o)

Man trenger slett ikke være veterinær for å se at det er valper i denne magen! Bildet er tatt idag og er rimelig beskrivende for Nana sin tilværelse nå. Det går mye i avslapping. Aller helst ville hun blitt kosa med HELE døgnet, men nyter i alle fall de stundene som byr seg! Som vi ser så vokser juret også, og det har kommet melk allerede. Mitt stalltips er at hun kanskje  nedkommer en dag eller to før termin, slik hun gjorde forrige gang. Uavhengig av det så har vi forhåpentligvis fått valper neste søndag :o) 

Vi har nå gått over til å bruke valpefòr og dette fordelt på flere ganger om dagen. Hun er i rimelig godt hold og formen er bra selv om kroppen begynner å bli tung. Vi har sett det tidligere at hun har god bruk for litt ekstra i forkant av valpeperioden. Hvis kullet er stort så bruker hun veldig mye energi på melkeproduksjon, og utfordringen blir ofte å få i henne nok mat når valpene krever som mest. I slike situasjoner er det takknemmelig å ha en så mat-glad hund som Nana!

 18.03.2011 -  Magen blir stadig større!!! 

Legger inn et bilde av Nana tatt på trim-tur denne uka.  Egentlig er  det vel MAGEN  hennes som  burde være avbildet, for det er jo DEN som forandrer seg for tida! Hun begynner virkelig å legge seg ut og er minst like stor som hun var på tilsvarende tidspunkt  ved forrige drektighet. Blir fryktelig spennende å se om alt går bra og hvor mange valper det evt blir...

Alle som har satt seg opp på valpelista her blir nå grundig vurdert og i løpet av de nærmeste ukene vil det bli avgjort hvem som får tilbud om valp fra vårt C-kull. Vi har mange som vi ser som veldig gode kandidater, så kampen blir hard. Det  positive er at det for tiden er rekordmange svarthundkull på gang! Dermed regner jeg med at de aller fleste av dere som ønsker valp, vil kunne få tilbud om dette i løpet av de nærmeste månedene! Er dere interresert i info om andre kull på gang, så kan jeg også hjelpe til med det! Her jobber vi for RASEN svarthund, og ikke bare for oss selv! 

 I helga deltok Fjellbandets  Eira fra B-kullet  på Steinkjerutstillinga. I fjor sommer fikk hun en 2. premie på utstilling, men hun har tydeligvis vokst seg skikkelig til og utviklet seg meget bra etter dette. Hun oppnådde nå nemlig Excellent i kvalitetsklasse etter de nye reglene og fikk i tillegg CK og ble beste tispe, samt kåret til BIM (beste i motsatt kjønn av den som fikk CERT). Veldig morro når det går så bra og vi gratulerer Eira og familien Båtnes fra Terråk med det flotte resultatet. Bildet er av Eira fra elgjakta 2010.

Kullbroren til Eira, Fjellbandets Caro var med på NKK sin utstilling i BØ i februar. Han ble vurdert til Good i kvalitetsklasse etter de nye reglene. Det ble kommentert at han kunne vært noe fyldigere, hadde litt steil skulder og noe fallende kryss. Forøvrig står det i kritikken at han er en høyreist bra hannhund med edelt hode, fine ører, god hale og bra pels og farge. Vi hundeeiere ønsker selvfølgelig at akkurat vår egen hund skal bli den beste i ringen, men desverre er det ikke alltid slik at dommeren ser det samme som oss... Det gjelder bare å ikke miste motet og gjerne prøve igjen senere en gang. Det er jo imidlertid slik at alle individer er forskjellige og noen tilfredstiller ikke de kravene som kreves for å få topp karakter eksteriørt. Det er da det er så viktig å tenke på at dette slettes ikke er det viktigste! Hunden vil selvfølgelig være akkurat like god, pen og verdifull for den enkelte uansett hva den ulike dommer måtte mene :o)

For de som ønsker å vite mer om de nye utstillingsreglene som ble innført fra nyttår, så finner du litt om dem HER.  (Hold Shift-knappen nede når du trykker på linken for å få åpne i eget vindu)

Vi er allerede godt inne i mars måned og magen til Nana vokser jevnt og trutt.  Likevel er det nå de siste tre ukene at hun virkelig kommer til å legge seg ut. Hun er fortsatt veldig rolig og forsiktig og  tar virkelig  vare på seg skjøl. Hun får nå mat flere ganger om dagen og må  ofte ut en gang i løpet av natta. Det blir fryktelig spennende å følge med henne i tiden fram mot fødsel ca 1. april. Vi håper bare alt går bra og at vi får friske, fine valper som vil live opp skikkelig i heimen vår utover våren.

Det er ikke bare fødsel som nærmer seg. Bildet minner oss om at det nå er under et halvår til elgjakta :o)  For ikke å snakke om barmarksesongen og mange fine treningsturer som er bare måneder unna. Det kribler godt i kroppen allerede! 

19. - 20. august går NM Bandhund av stabelen i Finnmark, med Lakselv som hovedbase. Prøveterrengene vil ligge i Porsanger og Kautokeino kommuner. Dette er første gang at NM arrangeres så langt nord, og Finnmark Elghundklubb står foran en formidabel oppgave for å følge opp suksessen fra arrangøren Østfold EHK i 2009. De av dere som ønsker å representere Telemark EHK må sende en søknad innen 15. mars, og bandhundkomiteen vil ta ut årets deltager fra vår klubb, samt en reserve. For mer info og gjeldene krav til deltagende hunder se klubbens nettsider www.tehk.no   Er du interessert eller vet om noen andre som kan være det, så ikke nøl med å ta kontakt med undertegnede! Dette er en eventyrlig sjanse til å høste gode erfaringer iblandt kremen av norske bandhunder og hundefolk!  Nytt av året er forøvrig at klubben dekker påmeldingskostnadene.

Bildet viser regjerende NM-vinner fra 2009 Fjellbandets Vårin, hennes eier Tore Storhaug og en aldri så littegranne stolt oppdretter, som forøvrig kom på en hederlig 6. plass med  Nana! Hun ble 7 år før nyttår og er dermed ikke lengre aktuell som deltager i NM. Viktig å slippe til yngre krefter nå. Fjellbandet benytter anledningen å ønske årets ekvipasje fra TEHK lykke til i jakten på finnmarkselgen og heder & ære :o)

 I forbindelse med  fullmånen i helga, hadde vi planlagt å sove ute fra lørdag til søndag. Værmeldingen meldte om 24 minusgrader, og i tillegg noen sekundmeter med vind. Opprinnelig hadde vi tenkt oss inn Silkedalen og legge oss til i snaufjellet, men  værprognosene gjorde at vi valgte å legge turen til nærområdet og under tregrensa. Det er som kjent ikke lengden det kommer an på, og turen gikk dermed opp til toppen på Hyljås, bare  en drøy kilometer fra huset vårt. Pulken ble behørig pakka med vintersoveposer, reinskinn, mat  og telt. Nana fikk til og med EGEN sovepose! Kanskje Ikke så lett å se henne på bildet, men hun ligger altså inne i posen sin på fanget mitt :o)  Viktig å holde seg varm og god i den befatning hun er i nå for tiden!

Det ble en kjempefin kveld med flott utsikt og fenomenalt måneskinn. Hvem trenger vel TV når man kan sitte å kikke inn i et sprakende bål mens stjernehimmelen lyser om kapp med fullmånen? Pakk sekken og kom dere ut ei natt ved neste fullmåne!!!

Den siste tiden har heimen vært som en byggeplass i forbindelse med at vi har pusset opp både toalett og baderom. Selv om oppussing koster mye både tid og penger så ble vi kjempefornøyde, og alt er nå fiks ferdig. I kveld kom det opp "skilt" på do-døra.  Du VET at du er hos svarthund-entusiaster når do-døra ser slik ut! Svarthundeiere er kanskje ikke helt som andre hundeeiere?  :o)

Bildet viser en valp fra B-kullet under en av  treningsøktene "bæsje ute i snøen". Spøk til side så starter vi bevisst tidlig  treningen med å gjøre valpene husreine.  Det blir selvfølgelig en del trening på dette for de nye eierne likevel.  Jeg mener imidlertid det er viktig å starte tidlig med dette, akkurat som med feks bilkjøring og lyden av støvsugeren mm. Vi gleder oss til å begynne det trivelige arbeidet med nytt kull. Hvis alt går bra så er de kommet til verden om 6 uker!

Det nærmer seg nå to uker siden Nana ble parret, og alt ser bra ut så langt. Jeg kommer ikke til å ta ultralyd, så vi får vente i spenning på resultatet. Hun har akkurat samme adferd som under de to forrige drektighetsperiodene hun har hatt. Hun blir ufattelig rolig og nesten litt sløv. Maser ikke lengre om lange kveldsturer (hun får trim likevel altså..) og sover mye mer enn ellers. Akkurat som hun går over på sparebluss. Dette tar jeg som et tegn på at det også denne gangen har gått bra og at det er valper der inne :o)  Bildet viser den vordende mor under en luftetur  på Hyllandshylen.

Ellers er det  mange svarthund-kull på gang over hele landet nå. Har aldri sett så mange kull samtidig på valpelista til forbundet (link ligger inne under "Valpe-menyen"). Dette er godt nytt for de som har strevd litt med å få tak i svarthund-valp. Kjempebra for både rasen og bandhundjakta at interessen for svarthund ser ut til å øke! Meld dere inn i elghundklubbene rundt om og etterspør bandhundkurs. Bli med i bandhundmiljøene, for her er det mye å lære og ikke minst mange trivelige folk å bli kjent med!

Det var med nød og neppe at vi kom oss over Haukelifjell imorges pga sterk vind og snøføyke, men nå er vi altså vel framme hos Frolingens Ceso på vestlandet. Skal jammen si det var full klaff, og parring ble det på første forsøk! Kanskje litt usømmelig å fotografere akten, men det uskarpe og dårlige mobilfotoet dokumenterer ialle fall sitt :o)

Vi blir her til søndagkveld for en "påtår" før vi reiser hjem til Vinje. Takker Elin og Taisto så mye for stor gjestfrihet , losji og knallgod hjortemiddag!!! 

Forventet termin blir dermed omkring     2. - 3. april. Spennende!

Så kom endelig løpetiden! Det blir tur til vestlandet for parring med Ceso helgen 28. - 30. januar. Hvis alt går etter planen kan vi dermed forvente valper omkring 1. april. Bildet er fra A-kullet, og valpene er her 8 dager gamle.

Vi gleder oss veldig, og håper på nytt å få en gjeng med livlige krabater i huset. Eventuelle nyheter  kommer fortløpende her på nettsiden!  Se saken under, og ta gjerne en tur til New Zealand imens vi venter på valper :o)

Endelig har jeg fått laget et album i galleriet her fra turen vår til New Zealand. Våren 2010 gjorde vi virkelighet av en drøm vi begge har hatt i mange år. Etter en ukes forsinkelse pga islandske askeskyer, satte vi 24. mai endelig kursen mot den andre siden av kloden. Klare for en måned rundt om i drømmelandet New Zealand! Hvis du bare så mye som tenker på å gjøre det det samme:  GJØR DET!!!

"Twenty years from now you will be more disepointed by the things you didn`t do than by the ones you did do"  Sitat: Mark Twain.

Så inntil videre, gå inn i galleriet og bli med på en liten del av det vi fikk med oss. God tur!

En litt forsinket nyttårshilsen går herved ut til alle som følger med på Fjellbandets nettside. Som dere har lagt merke til så har det vært liten aktivitet her i det siste. Det planlegges nemlig oppussing av bad i heimen, så nett-redaktøren har sittet med  Ikea-kataloger, flise-brosjyrer, baderomsbelysning og silicon til langt oppover ørene. Godt man ikke driver med slikt hvert år, for det kunne framkalt psykososiale stresslidelser på noen og en hver :o)

Mange er sikkert spente på om Nana har fått løpetid ennå. Svaret er foreløpig nei. Slik er det hver gang når man venter, men her må nok naturen bare få gå sin gang. Den som venter på noe godt...!

Bildet viser undertegnede og Nana på en av trimturene da vi var på julebesøk i Elgå. Det er lov å ha rim i barten når gradestokken viser 30 blå!

Må ellers nevne at Fjellbandets Caro fra B-kullet ble røntget fri for HD på nyåret. Vi gratulerer med A-status. Kanskje han kan bli godkjent avlshund i løpet av 2011 ?

Det er ikke bare små barn som gleder seg over pakkeåpning på julekvelden. Det tok ikke Nana lang tid å finne de mest interesante pakkene under treet, og hun nesten sitrer av spenning fram til papiret er tatt av.

Her ser vi at hun åpner pakken fra onkel Arild. Mmmm.... den falt helt tydelig i smak :o) Godt å kose seg inne ved en varm vedovn. Rekorden hittil i jula har vært minus 33 veldig kalde grader! Ha en fortsatt god jul!

Det er nesten ikke til å tro at det allerede er jul igjen. Synes ikke det er lenge siden sist..! Det har vært et begivenhetsrikt år, selv uten valper i 2010. Vi venter fortsatt i spenning på løpetid og ser fram til å få småtasser i huset utpå vinteren. Vet at det er flere enn oss som venter også! Blir spennende å se hvem som får tilbud om valper. Nå tar vi oss noen rolige dager sammen med familie og gode venner samtidig som man kan se tilbake og mimre litt over en jakthøst godt over gjennomsnittet. Mange fine stunder i skog og fjell med jaktkamerater og en bandhund som har fungert meget godt. Slikt varmer i en hundeførers skrott, og inspirer ekstra til å skulle starte på med ny valp i 2011 :o)

Ha en riktig god jul alle sammen, og hvem vet, kanskje dukker det opp noen nye bilder i galleriet i løpet av jula...!

Sist mandag viste NRK 1 en BBC-produsert dokumentar med navnet "Hundens hemmelige liv". Denne burde alle ta seg tid til å se, hvis dere gikk glipp av den. Desverre ligger den kun tilgjengelig på nett-tv  til 22. desember, så vær kjapp.  Sett av en snau time til denne NÅ, det er verdt det! Hunden ER virkelig menneskets beste venn! Mange av hundens evner til å forstå og kommunisere med mennesket er her dokumentert en gang for alle :o)  

For å se dokumentaren klikk HER. 

Som observante gjester har sett så ligger det ikke lengre bilder av hver enkelt valp under de respektive kull-sidene. Planen er å opprette egne album i bildegalleriet med bilder av valpene etter at de har fått sine nye hjem, og livet videre etter dette. Dette vil i stor grad være bilder vi får tilsendt, så jo flere som sender oss bilder, jo bedre er det!  Vi ønsker oss bilder fra både jakt, utstilling,  hverdagsliv eller andre artige øyeblikk. Nye album kommer altså i nær framtid!

Under gjennomgang av noen bildemapper ikveld fant jeg bildet dere ser over. Det viser faren til B-kullet (Svart Hunden`s Castor) til Trygve Øvstebø i Åkra. Synes dette bildet beskriver så godt hvor "stø" svarthunden kan være i hodet. Dette må vel være toppen av selvbeherskelse?

Etter to og et halvt år i drift har Fjellbandets nettside endelig fått en ansiktsløftning. Vi har prøvd å gjøre siden mer oversiktlig og brukervennlig, men det er jo dere brukere som vet hva som fungerer best. Derfor er vi veldig takknemlige for alle slags tilbakemeldinger med tips, ris og ros. Send gjerne en e-post eller skriv noen ord i gjesteboka. Vi endrer gjerne på ting for at siden skal bli enda bedre!

Vi benytter anledningen til å takke web-designeren vår Line Berntsen for god hjelp og inspirasjon under jobben med den nye siden. Fortsatt gjenstår det arbeid og vi håper å få inn enda mere stoff om våre hunder samt svarthunden generelt som den fantastiske rasen den er. I tillegg blir det selvfølgelig kontinuerlig påfyll av nyheter, bilder og litt agurk-nytt innimellom. Heng med oss utover vinteren, for plutselig  blir det valper igjen også... ;o) 

30.11.2010 - Verdensvinner blir far til C-kullet !

Etter uttallige telefoner, timer på DogWeb, studering av resultater, stamtavler og kontaktannonse, er nå valget tatt! Lista besto i starten av hele 10 aktuelle kandidater fra bl.a både Nord-Norge og Sverige, men av ulike årsaker falt valget tilslutt på den stolte hunden på bildet. NUCH NJ(B)CH WW-08 NV-08 Frolingens Ceso.

Han kommer fra oppdrettet til Arve Flatås i Trøndelag og tilhører Elin og Taisto Erkinharju fra Husnes. Tross sin unge alder (født mai-07) er han en meget rutinert og imponerende merritert hund. Når den i tillegg kan skilte med sitt særs rolige og gode gemytt, så er vi veldig fornøyde med å få bruke han til Nana sitt 3. og siste kull! 

29.11.2010 - Telemark EHK i støtet!

Nordisk vinnerutstilling 2010 ble i helgen arrangert på Lillestrøm under navnet "Dogs-4-all".  Ekstra artig var det at flere bandhunder fra Telemark EHK utmerket seg blandt rekordmange flotte hunder. På bildet ser vi NUCH Svart Hunden`s Eino (Halvor Mosebø, Sauland) som i meget sterk konkurranse stakk av med tittelen Nordisk Vinner-10. I tillegg fikk Telemark en Junior NORDV-10 med svarthunden Tjapp (Jon Bjarne Onsøien, Skien). 

Som om ikke dette var nok så fikk Telemark EHK  også en NORDV-10 tittel til med  gråhunden og bandhunden til Guttorm Risdal  NUCH Gokstadhaugen's Janus.  Vi gratulerer alle disse og enda flere Telemarkshunder med kjempefine resultater!

28.11.2010 - Trivelig helgebesøk!

I helga har vi hatt trivelig svarthund-besøk både lørdag og søndag :o) Først kom Fjellbandets Caro fra B-kullet  (bildet) med familien sin fra Bømlo. Det var tydelig å se at Caro har fått et godt hjem hos familen Stølen. Etter det vi kunne se så har han blitt en meget flott hann som vi håper kan bli godkjent for avl etterhvert.

Søndag kom Fjellbandets Vårin fra A-kullet innom på veg hjem til Kvinherrad. Familen Storhaug hadde vært på "Dogs-4-all" i Oslo, og dermed passet det bra med en stopp for lufting, kaffe og litt hundeprat. Alltid koselig med besøk av hunder og hundefolk. Fortsett med det!!!

PS!   En avgjørelse på hvilken hannhund vi skal bruke på C-kullet er nå like om hjørnet. Følg med her på nettsiden....!

17.11.2010 - Fjellbandets Majka

Måtte bare få lagt inn et nytt bilde fra kalvefallet i Kastflolia sist lørdag. Selveste hovedpersonen, Fjellbandets Majka (A-kullet) ble nesten helt borte på forrige bilde... Ikke bare bare å være liten og svart :o)  Det var nemlig hun som gjorde  kjempejobben med å finne elgene og tilslutt spore de fram til postlinja.  BRA jobba Majka!!!! Et meget fortjent elgfall til svarthundtispa, som her har fått en langt mer rettferdig plass på bildet!

Må legge til at ryktene sier at Majka feiret elgfallet med så mye lever og andre godsaker på slakteplassen, at familien Hugubakken visstnok måtte vaske både bil og jaktklær etter hjemturen!  ...men det er nok HELT greit, kjenner jeg dem rett ;o)

15.11.2010 - Nytt elgfall i Kastflolia

I helga ble det nytt elgfall på terrenget vårt, Kastflolia i Engerdal, der elgjakta varer ut november. Nana og jeg var ikke med, men flere andre fra laget og to gjestejegere gjorde jobben! På bildet ser vi den garva Kastflolia-jegeren Knut Kolbu som skjøt en fin oksekalv på post. Bra jobba! Dermed har vi rettet opp vår noget beskjedne fellingsprosent, og rykker vel i det minste opp til Adeccoligaen til neste år :o)

Oppdatert oversikt over elgfall, samt andre nyheter fra  statsallmenningen finner du på nettsidene til Engerdal fjellstyre.

14.11.2010 - God jakthøst for flere..!

Det tikker stadig inn meldinger og mailer med gode tilbakemeldinger fra våre valpekjøpere. Det er alltid morro å høre når folk lykkes med hunden sin, og dermed får svarthunden enda flere gode ambassadører rundt om i landet. Det trenger rasen, og ikke minst så trenger vi jegere svarthunden :o)

På bildet ser vi Fjellbandets Nemo fra A-kullet. Han har også denne høsten vært farlig for den nord-trønderske elgen! Håper enda flere vil sende oss bilder og tilbakemeldinger fra årets jakt!

07.11.2010 - Mer elgjakt

Det har vært en meget begivenhetsrik jakthøst for Nana og meg. Forrige helg fikk vi med oss en snartur i elgterrenget vårt i Engerdal, og Nana gjorde igjen jobben sin! Det viste seg å være langt mindre elg der nå enn første jaktuka, men søndag fant Nana ku og kalv, og etter veldig fint overværsarbeid krøp vi dem inn på 40 meters hold. De fikk aldri greie på at vi var der før kalven gikk i bakken :o)

Vet ikke helt hva som skulle slå denne jaktformen ift spenning! Vi gleder oss allerede til neste år!!!

06.11.2010 - Hjortejakt på Nord-Møre

Det har vært lite oppdateringer nå, av den enkle grunn at tiden i stor grad har gått med til jakt! På bildet ser vi jaktsjefen på hjortelaget mitt, Jens G. Waldal og en kalv som Nana kom fram med på posten hans. Jeg fikk med meg 5 dager på terrenget vårt på nord-møre og resultatet ble bra. Totalt har vi skutt 15 dyr hvor jeg har tatt 4 av dem. Skikkelig artig! Tror desverre ikke jeg får anledning til å bli med dit igjen i slutten av november :0(

Det har vært veldig god brøleaktivitet iår, og vi tok ut en kronhjort og en ti-spiring uten at det hørtes ut til å påvirke lydnivået....

08.10.2010 - Bli med Nana på elgjakt! 

Jeg har nå laget et nytt album i bildegalleriet her på siden. Guro kom på besøk til oss en dag første jaktuka, og dermed ble det bildemateriale til et nytt jaktalbum. Bli med en dag på elgjakt i Kastflolia i Engerdal! Albumet heter "Elgjakt 2010" og direktelink er lagt inn HER!

Anbefaler å bruke lysbildevisning-funksjonen i fullscreen. Når du fører pekeren over første bildet kommer funksjonen opp øverst til høyre på bildet. Skitt jakt  :o)

25.09.2010 - Pangstart på elgjakta.

Første dagen på nytt jaktterreng ga en utrolig utttelling! Nana  og jeg kom etter kjempebra hundearbeid inn på okse og ku. Etter en drøy times "luring" datt en 17-tagger framfor nesen på bandhunden. jeg kan ikke få fullrost Nana for mitt livs opplevelse i elgskogen... Snakk om pangstart i vårt nye jaktterreng. Indrefileten smakte fortreffelig!!!

Flere bilder kommer i galleriet etterhvert!

10.09.2010   Skitt jakt!

I dag startet som kjent årets hjortejakt, og dagen var ikke gammel da dette bildet kom sendt fra Torgeir Sæther på Hitra. Han jobber som jaktguide og Fjellbandets Cita fra B-kullet, er blitt et viktig hjelpemiddel både til jobb og egen jakt. Denne bukken overlevde idag, men kjenner jeg ekvipasjen rett så blir nok kamera byttet ut med rifle etterhvert :o)  Cita gikk forøvrig til 1. pr på blodspor-prøve igår, med dommerens kommentar: "En meget god sporhund med utmerket konsentrasjon og vilje".  

Alle hjortejegere ønskes skitt jakt, med eller uten bandhund.